fredag 10. september 2010

Velkommen til Maui, Hawaii


Nå har eg snart sittet på flyet fra Amsterdam til Minneapolis i 7 timer, Nå er det kun 2 timer igjen til vi er framme i Minneapolis. I innsjekkingen traff eg en hyggelig person som het Muhammed Omar Bunjig som kom fra South Dakota i den nordlige delen av statene. På flyet så får eg plass på sida av ein hyggelig man i kanskje 50-åra fra Glascow i Skottland. Trivelig manm som eg kom lett i snakk med. Flyet kjører med en fart på ca 750 km/t og tiden går med til å sjå få filmutvalget på flyet, og sålangt har eg sett "The Karate Kid" og "The Greenzone". Greie filmer det, men eg vil ikkje sei at Karate Kid kan måles med den orginale filmen.

Når eg nå ankommer Minneapolis, så må eg gjennom tollen, før eg tar et nytt fly videre til Hawaii. Da er det bare 11 timer til eg ankommer Maui, og får tid til å sove.

Skriver på ny, og denne gangen skriver eg fra flyet som tar meg fra Minneapolis til Los Angeles. Når eg ankom Minneapolis så fekk me beskjed om å ta et skjema å levere det når vi gjekk inn på flyplassen. Eg stiller meg fint bakerst i køen og tenker at skjemaet vi fekk på flyet var alt vi trengte. Sakte men sikkert så nærmer eg meg skranken, og når eg kommer fram så spør vakten:
-Kor har du skjemaet ditt?
-Dette? Spør eg forundra,
-Nei dette! Så ga han meg et nytt skjema, å ba meg om å stille meg bakerst i køen igjen. Flott!

Heldigvis for meg så hadde ikkje flyet fra Hong Kong ankommet ennå, så køen va ikkje alt for lang. Så mens eg står i køen så fyller eg ut det andre skjemaet og, og tenker at alt er som det skal være.
Vel framme så kommer spørsmålet eg har hørt mange ganger, heilt siden eg bestilte visa i Oslo.
-Ke ska du gjer i statene? Ke e adressen te der du ska? Kem ska du møte der?
Eg prøver å forklare så godt eg kan om ke eg ska på, ke Ungdom I Oppdrag står for, og ke adressen te der eg ska bu e.

Vakten tilkaller security, og en annen mann tar meg med til et venterom. Eg trekke kønummer 46 og køen hadde komt til 27 når eg kom inn. Når det bare er ein mann på jobb inne på det venterommet, så kan du tenke deg at tiden fløy. Alt elektronisk utstyr måtte slås av, så eg kunne ikkje sjekke ke klokken var ein gong. Etter litt finner eg ei klokke på veggen, og då ser eg at neste fly til Kahului går om ein time. Meir venting, ting tar tid fordi det er ikkje alle som er på venterommet som kan engelsk, så nogen av samtalane går VELDIG sakte. Hjerte begynner å slå litt fortere, fordi eg ser at klokka nærmer seg 45 min, så 30 min, og det ser ikkje ut som om det er noge som skjer. Ei dame springer fram og tilbake til disken, og hisser vakten godt opp. Eg ser på klokka igjen, og nå er det kun 25 minutt til flyet mit går. Etter en kort bønn til gud, om at han må ordne dette fint, så plutselig blir det mange fleire vakter som tar seg av dei ventene. Nogen begynte å få små tårer rundt øynene, nogen prøver å trøste nogen andre.
- Mr. Bjorsvik, Mr. Bjorsvik. Can you come here?
Eg får vite at det var problemer med Ungdom i Oppdrag, at i registerne så var det ikkje registert som en skole, men en organisasjon eller noge i den duren. Ein av dei nye vaktene var ganske snill, så han såg at eg hadde returbillett 28 februar, men skreiv en ny lapp, som sa at eg kunne være i Usa fram til 31. mars.
20 minutt til takeoff. Nå er det bare å få farten fort gjennom innsjekkingen. Bagasjen blir innnsjekket, Ny kroppsskanning, og så finne eg ut at eg ikkje har noge billett videre fra Minneapolis. Eg har kun et ordrenr. En av vaktene forklarer meg at flyet til Kahului, Maui går på gate 14F.
- Koffor måtte det vær den gaten lengst vekke? tenke eg mens eg springe alt eg kan bort te påstigningen.
A, B, C, D, E, F… 1…2…3…4…5…6…7…8…9…10…11…12…13…14, endelig. 4 minutt til dørene stenges.
- Er du John? Spør ei dame, men mener egentlig en mann som kommer rett etter meg.
- Nei, svare eg, og hørre med det samme rett bak meg en mann som svarer ja.
- Imponerende, du kom deg gjennom heile flyplassen på 9 minutt, fra du sjekket inn.

- Unnskyld meg, men komme eg meg på dette flyet med denne lappen her?
- Ja bare vent litt så ska eg sjå ke eg får te.
Etter ein liten stund så kommer billetten ut og det er bare å stige om bord.
11 timer med fly, bare en kort stopp innom Los Angeles. Lang flytur, ingen skjerm i framsetet. Dette kommer til å bli en lang tid. Klokka er nå 15.35 (Minneapolis tid) som tilsvarer 22.35 heime i Norge.
Eg sender ein kort takk opp til Gud om at dette ordna seg bra, sjølv om det såg dårlig ut til tider. Hjertet som nettopp galopperte som ein hest, har komt tilbake til sin vanlige avslappende tilstand som pleier å oppstå når eg chiller med venner heime i Norge.

Sola har nå lyst opp tilværelsen min i 17 timer, og det blir nok 9 til.

Det første som slo meg på flyplassen på Kahului, Maui var varme. Ca 26 grader på flyplassen.
Eg gjekk for å hente bagasjen, og ein mann med navn Jason (Mraz) kommer bort å introduserer seg sjølv, og viser meg dei andre fra DTS-en som også kom med samme fly eller kom rundt samme tid som meg.
Me fekk ein liten guida tur ner te skulen og rundt på skulen før eg tok turen i seng. Klokka var da 10 på kvelden, (Hawaii tid, -12 timer fra Norge) og eg hadde vore oppe i 30 timer. Så nå kunne verken jungelen eller det at eg sov i en ny seng holde meg våken, og eg fekk meg ein god natt søvn.

Fred være med dere som er heime i Norge. Turen har vore lang, men gjekk veldig fint.
- Knut

2 kommentarer:

  1. Godt å høyre at du er komen fram, Knut! .. tydelegvis etter ein del 'utfordringer' i M'apolis.
    Helsing far.

    SvarSlett
  2. Herlig å se du har kommet deg tryggt og godt frem nå Knut. Skal si du fikk deg en spesiell opplevelses i M'apolis, og at du nådde flyet og kom med, er imponerende. Vet de flyplassene over der ikke akkurat er små. Masse lykke til på Hawaii, gleder meg til fortsettelsen her og høre hvordan du har det. :)

    Klem fra tante Anne

    SvarSlett