torsdag 30. september 2010

Onsdag

Klokka er 6:00 og alarmen på mobilen går av. Då var det opp av senga, på med treningsklærne (shorts, t-skjorte og joggesko) og komme oss ut i kulden. Meg, Jared, Tim, Eric, Timon, Vegar og Grace starta å jogge i dei 22 gradene som var nå om morgenen. Føttene var ganske trøtte fortsatt, og eg trur aldri dei våkna skikkelig før lunsj midt på dagen, men uansett så prøvde eg å holde et høgt tempo i dag, og pusha stadig opp tempoet for å få folk til å slite. Tippe det blei ny rekord i dag, men eg tok ikkje tida så eg vett ikkje heilt kor lang tid det tok. Treningsøkta på 2,6 miles (4 km) blei avslutta med litt håndstående og situps.

Til frokost så var det toast og omelett. Som blei etterfulgt av samla nyheter for veka. Merke at me er i statene, og at mye av nyhetene er retta mot det amerikanske folk. Dette blei etterfulgt av stilletid og så undervisning. I dag var temaet "Hva er det som hindrer oss å hørre guds stemme" og det blei satt opp ein lang liste over ting som gjør at vi ikkje hører guds stemme klart. Det blei endelig lunsj, og lunsjen vekka meg veldig godt opp. Heilt si eg sto opp, sprang og fram te nå så hadde eg vore trøtt i kropp og hode. Vi hadde så forberedelser til Outreach, og i dag så var det kossen me skulle skrive og framføre våre vitnesbyrd om hva gud har gjort i livene våre. Me fekk tid til å skrive ett, og nogen framførte. Det skulle vises koss det var å få oversatt sin tekst til et annet språk med tolk, så eg blei den heldige som skulle være tolk, og eg oversatte vitnesbyrdet til Vegar fra engelsk til norsk. Gjekk ganske greit, og etterpå så fekk me litt konstruktiv kritikk tilbake, og eg digge ein av kommentarene me fekk. Ein av amerikanerne rakk opp hånda, og sa "Det var veldig bra, men du Knut snakka ganske utydelig, så eg forsto ikkje heilt ke du sa".

Vi fekk tid til å bade litt i badebassenget, og eg prøvde meg på ein gainer for første gang i mitt liv. Gjekk faktisk ganske greit, va ikkje så vanskelig som eg trudde. (Baklengs salto mens du springer framover)
Gjekk også litt på hendene, ut mot kanten og vippa over og ut i bassenget. Middagen blei servert, og det var i dag filippinsk kylling og ris. Etter middag så pakka me opp sakene og reiste til Kahului. Ny shoppingdag der handlelista var 2 pakker med frokostblanding, melk, 2 brød, nutella, iskrem og havregryn. På vei tilbake så stoppa me på Starbucks meg og Vegar hadde kver sin Double Chocolate Chips Cream Frappochino. Fantastisk god, kald drikk som eg anbefale alle starbucksgjengere. Mens vi venta på at bilen skulle kjøre oss heim, så blei det litt øving på breakdancebevegelsen 6-step, og håndstående.

Kvelden blei fullført med ein time skype heim til Norge og Fredrik. Virker som det går ganske bra heime i Norge, sjølv om det ikkje er samme temperatur heime som det er her på Hawaii. Frost på bilene, og fare for høsten gjør at folk nyter dei få dagene med fint vær det er. Her varierer gradene fra 22 om nettene til 29 om dagen.

Gud begynner å utfordre meg skikkelig, og eg er ikkje sikker på om eg tør å overgi meg heilt! Kan dere heime hjelpe til med å be for meg, fordi eg begynner å bli litt redd for total overgivelse til Jesus, fordi eg ser mer og mer ke det innebærer med total overgivelse, og er ikkje sikker på om eg klarer det!
-Knut

onsdag 29. september 2010

Tirsdag


Tirdag: Trosforsvar om sannhet, Stilletid i jungelen, Undervisning om å lytte til guds stemme. Lunsj. Arbeidsoppgaver på basen, der oppgaven var å hogge ned en busk med kantklypper. Kantklypperen blei tilstadig ødelagt, så me måtte fram med macheten og hogge oss gjennom. Når me var ferdige så feira me med nyåpna kokosnøtter. Middag med 1on1 samtaler, som varte litt lengre enn normalt, så eg rakk kun slutten av DTS forbønnen. Me gjekk over til en ny bolk med undervisning, og nå var temaet mer hvilke måter gud snakker til oss. Dette blei et kort blogginnlegg, men eg hadde ikkje tid til å gjer så møje mer enn dette.

Guds fred
-Knut

tirsdag 28. september 2010

Bølgene blir større!

Ting begynner å gå inn vanene her nere på Hawaii. Kver mandag og fredag så har vi lovsang i Hope Chapel North Shore, før vi går tilbake til skulen for å ha en kort undervisning av en elev. I dag var det ein gutt som ikkje hadde funnet på så møje å sei før han skulle fram og opptre, og han snakka vell ca 25 min med rein improvisasjon. Blei ganske morsomt, men han fortsatte uansett koss folk reagerte. Beundre motet han har med å fortsette sjøl om folk merke at han ikkje har så veldig møje å snakke om. Bryr seg ikkje om hva folk mener, men kun om hva Gud mener. Eg trur ikkje eg hadde tørd å hatt et foredrag uten å vite ke eg ska snakke om, og øvd på det minst ein gang i forkant.

Etterpå så blei det skikkelig undervisning fra ei bestemor på 75 år, men hun snakka som om hun var 25, og oppførte seg egentlig ganske bra. Sprell levende. Energisk. Temaet var "Hvordan lytte til guds stemme", og det virka som om hun snakka av erfaring. Veldig utfordrene, og det virker som om det er ting i meg som begynner å riste litt. Føler Gud begynner å transformere meg mer i den retningen han vil ha meg i. Er spent på ka resten av veka fører med seg.

Me hadde lunsj, før halvparten av oss reiste te Paia for å vaske klær. Me starta å vaske kvite ting, og mens me gjorde det så tok me turen ner på strandå for å bade i bølgene.
http://magicseaweed.com/Hookipa-Surf-Report/1244/
Viss du går inn på den linken så kan du sjå koss bølgene er her nere for tiden. Dei største i dag var vell ca 2-2,5 meter høge, og når bølgene trakk seg tilbake kunne du kjenne kreftene i havet prøve å dra deg utover. Etter en stund fekk me tak i et bodyboard, og eg tok meg en tur ut i bølgene og surfa inn igjen. Vinteren begynner å komme til Hawaii, og bølgene kommer til å ta seg oppover framover dei neste månedene. Viss eg ikkje hørte heilt feil så kan det vær at vi får sjå Jaws før vi forlater Hawaii. Jaws er dei store bølgene som kan bli opp til 30 meter høge. Der er det mye krefter der.
Men uansett så måtte me tilbake til vaskemaskinene og gjer oss ferdige der.

Vi reiste tilbake til basen, hadde middag og meg og Vegar fekk en presang av en av Staff-lederne. Hun hadde visst hørt at vi nordmenn elska brød, og hun hadde lagt litt hjemmelaga brød, så hun ga til oss. Det blei så vasking av guttehuset, og vekstgruppe med diverse leker. Hviskeleken (bare vi måtte tegne og skrive annen kver hva den forrige sa/tegna) og Alias.
-Knut

mandag 27. september 2010

Kirke, lekser og surfebrett

Det er søndag og kirkedag igjen. Det er fortsatt New Hope eg går i, og dagens tale handla om å frykte gud, med å hate det djevelen gjør, og elske det gud gjør. Vi fekk også i dag mat midt under møtet, men eg begynner å bli vant med det. Taleren var ei dame som heter Dorothy, og hun kommer til skulen heile neste veke for å snakke om kossen me kan høre guds stemme.

Me kjørte tilbake til skulen, og eg prøvde å få kontakt med nogen som hadde vore i ein annen kirke, fordi ei jente her på skulen som har budd store deler av sitt liv her på øya visste om ein mann som hadde en del surfebrett liggendes, og i dag så skulle hun møte han til middag. Eg blei invitert til å vermed, men eg klarte ikkje komme meg heim fra min kirke fort nok, så dei reiste bare uten meg. Eg spurte alle på skulen om det va nogen som hadde nummeret hennes, men dessverre så var det ikkje det. Og dei som kunne vært med til byen for å surfe var jo selvfølgelig med henne. Eg bestemte meg for å ta igjen litt tapt søvn, og gjekk te seng i stedet.

Etter ei stund så kommer Vegar å vekker meg, og seier at det e nogen som vil snakke med meg. Eg går ut, og der står Nissie (Hawaii-jenta) og Uncle Tim. Dei hadde tatt med eit brett te meg, og lurte på om det passa. Jepp! Kanskje litt lengre enn det eg tenkte å skaffe meg, men det gjer det bare litt lettere å ta bølger. Uncle Tim måtte sjekke om eg kunne surfe, så eg måtte vise han koss eg tar bølger, og koss eg komme meg opp på brettet. Etter en kort test, som blei godkjent så forklarte han fort om kossen bølgene er her på Hawaii. Og at det ikkje er noge som Norge. Han anbefalte meg å vente med å ta dei første bølgene, og heller ta den 4 eller 5 bølga i settene, fordi viss du ikkje klarer bølga, og havner akkurat der bølgene bryter så trenger man kun å kjempe mot 1 eller 2 bølger til, i stedet for 7 viss man tar den første. Han forklarte og at bølgene kunne fort vokse til det 3-doble her på Maui, og det var viktig å følge med på koss dei lokale oppførte seg i vatnet. Så nå har eg skaffa meg et brett, så nå er det bare å vente på neste fritid, og komme seg til stranda. Kanskje eg får surfa litt mens eg vasker klær i morgen?



Eg hadde fortsatt bølgene fra Ho'okipa som eg såg når eg kjørte heim fra kirka i dag i minnet når Uncle Tim forlot oss. Bølgene var der kanskje 2 meter, eller kanskje så høge som 2,5 meter, og det såg heilt magisk ut! Kanskje litt for stort til at eg vil gå ut i det, men dei som kunne surfe såg ut til å storkose seg. Det var for seint til å samle folk til å vermed å surfe nå, så då blei det lekser i stedet. Vi gjømte oss inn i bønnerommet og fant fram Bibelen og notatblokka igjen. Etter møje tid så blei eg tilslutt ferdig med bibelstudiet, og då var det bare enkle oppgaver igjen etterpå. Etter kanskje 4 timer med lekser så kunne eg endelig feire at eg var ferdig med å gå å ta meg ein boks med juice og hoppe i badebassenger. Sykt chill! Endelig ferdig, og eg kunne gå rundt å sjå at det var mange som strevde, og det er nok nogen som må sitte til langt ut på natta for å bli ferdig til i morgen.

-Knut

søndag 26. september 2010

Surfedag, avslapping og lekser

Det er lørdag, og helg igjen. Vi sov fram til ca 9, og hadde oss tre porsjoner med frokost før vi pakka med oss litt mat og reiste inn te Paia. Me fekk ganske fort haik med en mann. Bilen va ein truck fullasta med kokosnøtter, så me måtte sitte oppå denne haugen. Håpefulle gjekk me ner på strandå for å sjå om det va nogen bølge, og me blei litt skuffa med ein gong me såg strandå, for det va bare lange runde dønninger som ikkje brøt noge. Men så såg me at dei brøt i den eine enden av strandå, så me gjekk opp te surfebutikken og leide oss kver sitt surfebrett. Etter at voksen var på, så tok vi bretta og spaserte gjennom Paia for å komme tilbake til stranda. Me kom oss ut i bølgene, men det var ikkje nogen bølge nå, ikkje eingong på den eine enden av strandå, så etter 30 min med surfing så fant me ut at me ville prøve å komme oss til Ho'okipa, men det var ikkje så lett å få haik med 3 personer og 3 surfebrett, så me bestemte oss for å levere tilbake surfebretta, og akkurat når me va utfor surfebutikken så traff me nogen andre DTS-elever, så dei klarte å overtale oss til å værmed ut å surfe igjen. Me gjekk og såg på bølgene igjen, men fortsatt ikkje noge bra, dei for uti, mens me gjekk og leverte inn bretta.



Det oppsto nå et valg, skulle me tilbake til basen, eller skulle me til byen Kahului. Kahului blei det, og vi fekk ganske fort haik fra Paia til Kahului, og vi tok turen til Denny's igjen. Det blei dobbel cheeseburger på oss alle 3, og fruktdrikk med gratis påfyll. Eg kan vertfall sei at eg blei ganske mett etter burgeren og 3 fulle glass med blå fruktdrikk. Me gjekk for å haike oss heim til basen, men det ein av oss ville måtte ta ut litt penger på veien, og plutselig måtte eg veldig på do, og vi måtte også finne et toalett. Vi sjekka inne på Starbucks, men der va det låst, så det var bare så vidt eg klarte å holde meg over til Burgerking 100 meter bortenfor. Heldigvis var det ledig der, og han andre fant ein ATM, men klarte ikkje å ta ut litt penger. Det var ett eller annet feil med kortet hans. Vi gjekk tilbake til veien og haika oss heim via Kahului - Paia, Paia - Haiku, Haiku - opp bakken.

Resten av dagen gjømte eg meg i bønnehuset for å studere bibelen og gjer leksene. Blei vel ca 6 timer i strekk. Minus en kort matpause på 5 min. Gode diskusjoner, gode spørsmål, og mye gode tanker.

lørdag 25. september 2010

Trehugging og jogging

Dagen starta som sist fredag. Vi kjørte til Hope Chapel North Shore for å ha lovsang. Når vi kom tilbake til basen så var det tid for chapel talk (kort undervisning) som egentlig skal være av ein student, men det var litt misforståelser så den personen som skulle ha det visste ikkje om det, så då tok ein av lederne ein kort undervisning i stedet. Vi fortsatte med å evaluere dei to første vekene.

Etter lunsj så var det tid for arbeidsoppgaver på basen igjen. Egentlig så var det ikkje så møje å gjer i dag, men under undervisningen tidligere på dagen, så velta et tre rett bak guttehuset, og drog med seg et til i fallet. Motorsagen virka ikkje, så me måtte finne fram øks og sag. Begge sagene me hadde va altfor sløve te å brukes så me måtte knekke greinene med hendene eller bruke øks. Greinene blei frakta til komposthaugen, mens dei store greinene blei frakta til vedhaugen. Me måtte også hogge opp treet, så vi satte i gang med å hogge oss tvers igjennom den 40-50 cm diameter store treet. Det tok si tid før me endelig klarte å komme oss heilt i gjennom. Som belønning fekk me kver sin brusboks fra et kaldt kjøleskap, så det smakte fantastisk.
Middag blei servert, og når folk starta å bli ferdige med å eda, så gjekk eg rundt å spurte om det va nogen som ville værmed å springe 2 miles. Det var faktisk ganske mange som ville være med i dag, så eg trur me va 10 stykk som sprang, og når me hadde sprunge ein runde, så var det nogen som va gira på runde nr 2. Eg kunne ikkje sei nei til det tilbudet så vi gjekk for ein runde nr 2. Me hadde kanskje ikke det samme tempoet som første runde, men det var ikkje noge stress den andre gangen. Kom inn i ein god rytme, så eg hadde sikkert klart 2 runder til, men vi slutta der. Eller det var nogen som sprang andre veien den andre gongen, så vi sprang og møtte dei rett nedi bakken, og sprang med dei opp igjen.

Etter dette så var det tid for å spille litt bordtennis og for å inkludere dei fleste så spelte alle på likt. Du slår ein gong, så springer du videre til neste side, og alle bytter på å slå. Viss motstanderen får et poeng så er du ute. Og til slutt så står vi igjen med 2 spillere som spiller vanlig, best av 5.
Og då eg kom tilbake til guttehuset så var det nogen som spilte inn musikk der. GarageBand og freestylerap. Låt ganske bra faktisk.

Nå kommer vi nok til å legge oss ganske snart, fordi vi tenkte å ta ein joggetur i morgen tidlig, og meg og han andre norske tenkte oss inn te landsbyen Paia, og låne oss surfebrett. Eg trur tiden er endelig inne for å teste bølgene her på Hawaii. Får bare håpe at brettet eg låner er bra, og at bølgene ikkje blir for store. Men eg ser virkelig fram til det.

Gud kaller oss til arbeid heile tiden, om det så er å snakke til folk, eller å hogge tre.
-Knut

fredag 24. september 2010

Bamboo forest og samfunnsarbeid.

Det blir møje bønn i løpet av ei veke, og i dag (torsdag) så var det Borneo som var emnet i bønnene. Borneo er et av outreach-lokasjonene som YWAM sender folk til, og landet består for det meste bare av muslimer. Vi ber om en nasjonal vekkelse, og at mange skal ta i mot Jesus i løpet av året som kommer, og også videre inn i fremtiden. Fellesbønnen gjekk over til stilletid, og nå var det Apostlenes gjerninger som sto for tur. Mye interessante ting om kossen dei første kristne fekk den hellige ande, og begynte å gjøre store under i navnet til Jesus Kristus.

Så var det tid for Vekstgruppe og i dag var opplegget å besøke Bamboo Forrest (Bambusskogen) og vi kjørte i 20 min uten å få vite kor me skulle, men fekk beskjed om å ta på oss badeklær. Alt annet blei lagt igjen i bilen, både sandaler og håndkle. Vi gjekk inn i skogen og det var eit heilt fantastisk syns som møtte oss. Mange små bambustre var tett i tett, kanskje 3-5 cm fra kvert tre. Det var ein halvveis gjørmete sti som vil fulgte innover i skogen, og bambusene blei stadig større og større. Nogen av oss tok oss ein liten klatretur i bambussene, og på nogen få sekund så hadde me klatra kanskje 10 meter opp i to bambustre. Utsikten va bedre nedover på dei andre studentene enn rundt i skogen, fordi bambustrærne dekte mye av utsikten. Vi kom oss ner igjen til bakken og fortsatte turen til vi kom til ein liten elv. Vi hoppa fra berg til berg opp langs elva til vi kom til en kanal.

Vannet i kanalen var heilt brunt. Og for å komme videre så måtte vi hoppe. Det var 1 meter ner til vannflaten og vi såg ikkje om det var dypt eller ikkje, men vi måtte bare stole på at lederne som har vert der tidligere visste ke dei snakka om. Den eine etter den andre hopper uti, og vi måtte svømme kanskje 50 meter oppover kanalen for å komme til et lite fossefall. Mens me svømte så var det Guava-krig. Guava er ein frukt som finnes på hawaii, som ser nesten ut som et eple på utsiden, men når du kasten den på noge hardt så smasher den godt, og alt mulig gørr kommer ut av den. Fullt mulig og ete alt på Guavaen. Når vi hadde klatra opp fossefallet og venta på dei andre så tok vi mange guavaer og prøvde å kaste på dei som fortsatt svømte i det brune vannet. Ingen av oss klarte å treffe veldig bra, kun noen få splashbomber rundt dei som svømte.

Rett oppfor vannfallet så kom vi til eit litt større vann. På tide med enda meir klippehopping. Og vi måtte klatre oss bortover ein skråvegg for å komme bort til dit vi kunne hoppe fra. Var vell kanskje 7-8 meter der vi hoppa fra, men det var skummelt nok, fordi vi måtte hoppe ganske langt ut for å ikkje treffe fjellet når vi hoppa. Hoppene gjekk fint, men når ei av lederne skulle prøve å klatre bort til hoppeplassen, så sklei hun, og datt 1 meter ner i vatnet og kutta seg godt opp i leggen. I følge hun sjøl og nogen så kunne me sjå beinet i kuttet, og stemningen blei fort møje dårligere. Men hun insisterte på at vi ikkje kunne gå tilbake med det samme, bare fordi hun kutta seg, og derfor tok vi litt fleire hopp. Eg fant ein fin plass på ca 1 meter høg, som var god til å ta baklengs salto fra. Etter nogen enkle baklengssaltoer så prøvde eg meg på dobbel baklengs, men eg klarte ikkje å få nok rotasjon, så det blei bare ein og ein kvart bakleng. Det vil sei at eg landa rett på ryggen og det smalt ganske høgt. Litt smerte i 10 sekund, men så var det over. Vi gjekk så tilbake til bilen, og kjørte heim til lunsj.

Etter lunsj så var det tid for samfunnsevangelisering. Så nogen skulle jobbe på restaurant som frivillige, nogen i som hjelpearbeider i ein butikk og nogen som gjekk rundt å hjalp folk på gata med forskjellige ting. Alt fra å spør om dei kunne hjelpe med å bære handleposer, til å bare oppmuntre folk. Og alt blei gjort i Jesu navn. Det er ikkje vi som gjør dette for oss, men vi gjør det for å spre guds kjærlighet til alle.
Eg blei plassert i ein "godt-og-brukt butikk", oppgavene mine var å hjelpe med å bære ut kasser til ein truck, og sortere t-skjorter etter farge, ordne i skohyllene, og brette sengetøy og legge det fint inn i hyller. Til slutt var det å sjekke gjennom ein stor samling av cd-er og sortere ut alt som var for datamaskiner, all musikk, og andre ting i forskjellige stabler. Følte ikkje eg gjorde en så veldig stor jobb, men det er vell ein grunn for at vi er med i den butikken, så eg gjorde alt med glede. Jobbinnsatsen var ein måte å lovprise gud, sjølv om det ikkje var veldig givene fordi eg ikkje såg at jobben var så veldig viktig.

Middag og mer undervisning og stilletid/soaking, der vi bare lytta til musikk og hørte om gud hadde noge å fortelle oss.

Gud utfordrer oss til å leve heile livet som en stor ære for han, og at alt vi gjør, gjør vi i navnet til Jesus Kristus, guds sønn som kom for å redde menneskeheten fra døden.
-Knut

Lesedag

Hei alle lesere der hjemme i Norge. I dag (Onsdag) fekk me litt input om ke som skjer rundt om kring i verden, med både nyheter fra statene, Afghanistan og Jerusalem. Etter ein fin time med diverse diskusjoner, så hadde vi ein time med stilletid. Eg brukte tiden på å lese i ei bok som blir kalla "Er det virkelig deg, Gud" som handler om han som starta YWAM og kossen han fekk kallet om å starte det som i dag er ein av dei største misjonærorganisasjonene i verden.

Etter dette så hadde vi endå meir undervisning av samme dame som vi har hatt undervisning av denne veka. Vi tok for oss definisjonen av "frelse" alt fra den greske til den hebraiske ordene, og ke dei betydde kver for seg. Mye av undervisningen gjekk også med på å be for kverandre.

Vi fekk alle i oppgave å skrive om kossen me har det her på YWAM, sånn i tilfelle det va nogen som ikkje sendte brev eller mail eller blogga eller gjorde noge for å fortelle om koss det e her på Hawaii. Siden eg har bloggen, så trengte eg ikkje å bruke så møje tid på dette, så det åpna for mye tid til å lese meir i boka. Eg tok med meg boka, skrivesaker og gjekk inn i jungelstien og satt meg med eit bord der. Rundt meg kunne eg hørre suset fra vinden som rasla i bladene fra trærne, mens eg fokuserte på innholdet i boka framfor meg. Vinden er akkurat som guds kjærlighet og nærhet, du kan ikkje sjå at den kommer, men du kan kjenne at den er tilstede.

Eg ser at det er mange som går mot hovedhuset, og det betyr bare ein ting, det er middagstid. I dag var det smakfulle tortilla og tacoskjell. Mange begynte å snakke om ke dei trengte i byen i dag, og mange spurte om eg ville være med, men eg hadde bestemt meg for at eg ikkje trengte noge i dag, og det eg trengte kunne eg få nogen andre til å kjøpe for meg, så sjøl om 4-5 persona kom å spurte om eg ville vermed, og prøvde nesten å dra meg med når eg sa nei, så sto eg på det. Eg hadde bestemt meg for å være igjen på basen for å lese ferdig dei 10 første kapitlene i boka som vi hadde fått utdelt. Som mange kanskje vett, så e eg ein langsom leser, og bruker derfor litt lengre tid enn dei fleste på å lese. I tillegg er det på engelsk, så eg må oversette alt heile tiden også. Det blir ein liten intern konkurranse mellom meg og ei jente om kem som blir først ferdig, og hun vinner med 5 min.
Det begynte å bli mørkt, og vi samla oss rundt et bål ute i hagen for å synge litt i sammen, og bare slappe av. Superdigg. Vi får ha bålet ganske for oss sjølv ei god stund, før dei andre kommer heim fra byen. Vi bruker litt tid på å snakke, vugge i hengekøye og klatre i trær.
Eg vil bare sei at Gud kan forandre mennesker til det bedre, og redde alle som har syndet til frelse. Eg vil og takke alle som har er med å ber for meg der heime. Tusen takk til alle som også har sendt meg pengegaver til nå, det setter eg veldig stor pris på.
-Knut

torsdag 23. september 2010

Arbeidsdag

Nå begynner opplegget å bli ganske fullt, så framover så kan det bli ganske få oppdateringer her fra. Akkurat nå så føler eg at eg har fått sagt ganske møje om koss eg har det her nere. Og eg tenkte derfor å bare å legge inn timeplanen me har her, sånn at dokk vett ke eg drive dagene med.

Eg kommer til å skrive viss eg får en kjempeopplevelse av et eller annet slag, og føler at eg må oppdatere litt herfra. Men nå som skulen har starta for skikkelig, så finner eg ikkje så møje tid til å skrive blogg lengre, og den eineste tiden eg har er rett før kveldstid, og det blir fort seint da. Så eg håper på forståelse fra dokk at det kommer til å bli mindre blogging i den nærmeste framtid.
Viss det er nogen som ønsker å ha en skypesamtale så kontakt meg på mail eller facebook nogen dager på forhånd så skal eg sjå om eg klarer å få fri litt tid. Helgene er typiske gode tider for dette.

Mandag:
8:00 Lovsang i North Hope Chapel
9:30 Chapel Talk (En student får i oppdrag å snakke i 30 min om et tema)
10:00 Undervisning
12:30 Lunsj
1:30 Tur til Paia for å vaske klær
5:00 Middag
6:00 Rydding og vasking av huset
7:00 Vekstgruppe (gruppene som skal til dei forskjellige landene har gruppesamlinger for å bli bedre kjent med kverandre, og for å forberede oss til outreach)

Tirsdag:
8:00 Trosforsvar
9:00 Stilletid med gud (1 time)
10:00 Undervisning
12:30 Lunsj
1:30 Arbeidsoppgaver
5:00 Middag
6:00 Forbønn
7:00 Undervisning

Onsdag:
8:00 Aktuelle nyheter (vi får kort info om hva som skjer rundt om i verden, og om vi kan be for noe av det som skjer.
9:00 Stilletid med gud (1 time)
10:00 Undervisning
12:30 Lunsj
1:30 Outreach forberedelse
5:00 Middag
6:00 Tur til Paia for å vaske klær eller kjøpe ting man trenger

Torsdag:
8:00 Base forbønn (ber for basen og gjenstander og eiendommen)
9:00 Stilletid med gud (1 time)
10:00 Vekstgruppe
12:30 Lunsj
1:30 Samfunns outreach
5:00 Middag
6:00 Chapel talk
7:00 Undervisning

Fredag:
8:00 Lovsang i North Hope Chapel
9:30 Chapel Talk
10:00 Undervisning / prosesjons tid
12:30 Lunsj
1:30 Arbeidsoppgaver
5:00 Middag

Lørdag/Søndag
Fritid til å gjøre ke me vil.

Gud har en plan for oss alle
-Knut

onsdag 22. september 2010

Vaskedag

Vi skulle egentlig opp for å springe en runde i dag før frokost, men ingen av oss orka å stå opp om morgonen, så det blei at vi sov litt lengre. Vi kjørte til Haiku for å ha lovsang og det er fortsatt veldig bra tid i lag med Gud.

Når me kom tilbake til basen så var det undervisning av ei dame som hette Maria. Hun fortalte om livet sitt om kossen gud hadde endra livet hennes fra å være ein danserinne i ein av dei største utestedene i Minneapolis til å plutselig ta en DTS, og pengene bare plutselig kom inn på konto jo mer hun trengte det. Veldig sterk historie, og temaet hennes var om korleis vi kan få intimitet med Gud, og et av målene mine dette halve året er å få større intimitet med Gud.

Etter undervisning så tok vi alle dei skitne klærne med til byen. Eg bytta inn ein 10-dollarseddel inn i quarters. Då mangla eg bare såpe, og det fekk eg låne av Elliot. Han hadde ikkje vaskedag i dag, så som takk for såpa så tok eg med hans klær også. Me fekk ein kort introduksjon i kossen me bruke vaskemaskinene (fordi det er jo ikkje alle som har vaska sine egne klær heime…) og vi fekk klærne inn i maskinen. Stappa på 1 dollar, og så gjekk me bare rundt i Paia mens me venta på at klærne blei reine. Det måtte to vask til for å vaske klærne til 3 personer, men vi fekk alt inn i samme tørketrommel. Når vi skulle skru på tørketrommelen så glømte eg å trykke start, så vi venta en stund uten at noge som helst skjedde. Vi såg det til slutt og det blei akkurat ferdig rett før vi skulle reise tilbake. Vi var en kort tur innom butikken for å kjøpe kald drikke mens vi venta.
Me kom tilbake og hadde middag med dei som hadde vore på basen å gjort forskjellige oppgaver rundt på basen. Som hagearbeid og diverse.

Tilbake på basen så var det vaskedag, så alle guttene gjekk i lag for å vaske heile hytta. Nogen fekk dassen, nogen fekk rommene, og nogen fekk kjøkkenet. Eg fekk ansvaret for kjøleskapet og det gjekk ganske fort. Huset blei totalt rydda, så nå ser det i hvertfall fint i nogen dager.

Vi hadde så gruppesamling med dei som skulle til samme Outreach-land, så vi spilte "spoon" eller "bobla" viss du vil kalle det det. Me fekk jaffal 4 kort kver, og en skulle begynne å plukke opp kort fra en bunke og målet var å få 4 like. Når nogen fekk 4 like, så skulle alle springe ut i badebassenget og finne kver sin skje. Når vi var 11 personer, så var det 10 skjeer osv. Heilt til vi hadde ein vinner.
Vi hadde så 2 sannheter og en falskhet.
-Eg har sprunget naken rundt skulen.
-Eg har vore på fjelltur for 3 dager, kun utstyrt med en kniv og fiskestang.
-Eg har spilt under VM i fotball, og kom på 3. plass.
Så nå kan dere lure på kefforen av dei som ikkje stemme.
Etter dette så skulle me sei ting man aldri hadde gjort, og viss nogen hadde gjort det så mista dei et liv. Etter møje tenking så stakk eg av med seieren mot ei sveitsisk jente.

Gud forandrer liv!
-Knut

tirsdag 21. september 2010

Kirkedag og regn

Vi sto opp tidlig for å gå i kirka. YWAM har ansvaret for 4 kirker i området, og eg har blitt trukket ut til å være med i New Hope. Vi fylte opp en van, og kjørte inn til Paia, der vi stoppa for å kjøpe morgenkaffi. Så kjørte vi til den bakre delen av Kahului kor New Hope låg. Dette var ei kirke for innfødte som har konvertert over til kristendommen og fått et nytt håp. Det var en ganske rar opplevelse, fordi når me gjekk inn i kirka så var det all denne rare dekorasjonen, scenen var blå, med trapp opp til andre etasje på høyre side. Etter litt forstod eg at dette var det lokale teateret, og det blei brukt til gudstjeneste på søndager. Det var faktisk ikkje så møje me kunne hjelpe med, så det blei at me gjekk bare og fant oss eit sete.

Me hadde litt lovsang, før det plutselig kom ein pause midt i møtet, "Vi tar nå en 12 minutt pause". Eg tenkte: er me ferdige nå, eller var lovsangen bare oppvarming og vi starter nå? Nå var det mat, så vi kunne velge mellom forskjellige frukter, kaker, kjekser m/ pålegg, chips og grønnsaker. Til drikke kunne vi velge mellom kaffi, isvann og fruktdrikk med is. Etter kanskje 25 minutt så starta vi på igjen, og nå var det tid for talen, men sånn er det med Hawaii-tid. Taleren var grei han, ivrig og likte å snakke, men brukte kanskje litt for møje powerpoint siden han bare leste av tavla mens han sto der. Talen var ganske kaotisk og, og det tok lang tid før eg forstod sammenhengen mellom dei forskjellige punktene han kom med. Det var som om han prøvde å ramse opp så mange gode poeng og vers som han bare klarte, og så snakka han rundt det for 20-30 sekund før han gjekk videre. Interessant kirke, men litt kaotisk er mitt inntrykk.

Vi kom oss tilbake til basen, og var dei første som kom tilbake fra kirka. Dei andre starta møje seinere, så dei fekk sove lengre før dei reiste. Etter lunsj var det ein gjeng som skulle til Paia for å handle, og eg hengde meg på. Me fekk haik før me kom oss ner til videosjappå me egentlig ska haike i fra. Me blei splitta i to, men kom fort sammen igjen i Paia. Me gjekk innom diverse butikker, både matbutikker og surfebutikker. Det var så nære *setter pekefing opp mot tommel* før eg kjøpte meg et longboard, men det blei med tanken. Vi gjekk tilbake til veien og begynte å haike oss heim. Vi fekk haik etter 5 min kanskje, og då fekk me haik med ein familiefar som hadde med seg 2 barn, et på 3 og et på 9 mnd. Ungen skreik for det meste, men vi kom oss til Haiku. Fra haiku fekk vi haik med ei dame fra Canada som hadde levd på Hawaii for 11 år. Me kjørte inn mot ein enkjørt bru, og hun tenkte ikkje på å stoppe før den andre bilen som allerede var halvveis over starta å burte. Hun begynte å rygge tilbake, men det tok litt tid. Hun er kanskje den verste sjåføren eg har sittet på med, men hun fekk oss heim. Sikkert. Eg trur eg glømte å sei at eg ikkje fekk "husarrest" likevell. Det var visst bare ein spøk, men ke ska me tru når ei 50 år gammel dame tar den strenge tonen og seier vi er det. Minner meg om dokk venner heime fra Ålgård!

Vi kom akkurat tilbake til middag, og etter middag brukte vi tiden på å fullføre journalboka, og skrive et brev til gud om ke som gjorde at me starta på DTS. Resten av kvelden hang vi bare i fellesstua og tok litt bilder. I morgen starte skulen for real. Så eg trur det kan bli litt stress framover, så det kan vær at det ikkje blir like mange blogginnlegg som nå, men dokk får henge med å sjå kor mange det blir.

I dag er også den første dagen det virkelig har regna, det regna litt når vi kjørte til kirka, og når vi var i byen så yrte det litt. Det blei litt opphold, men på kvelden når vi skulle legge oss så starta det å hølje ned i 5-10 minutt. Høsten nærme seg visst.

Gud skaper fellesskap.
-Knut

mandag 20. september 2010

Klippehopping og bytur

Så var det lørdag igjen og dagen er fri til å gjøre akkurat det man vil. Og i dag så fekk me ein av lederne til å kjøre oss til Twins Fall i Wailele Farm. (Samme plass me gjekk sist gang) og det var klippehopping som var tingen i dag og. I stedet for å gå opp inne i jungelen, og svømme oss over diverse dammer som vi gjorde sist gang så tok vi den lette veien på grusveien. Men sjøl om mange av oss hadde vore der tidligere, så klarte me faktisk å gå feil. Det blei bare ein litt lengre gåtur før vi kom til der vi skulle være. Vondt gjorde det og, fordi me gjekk uten sandaler på grusveien.

Me kom oss hvertfall opp til den høge kanten til slutt, og då var det opp på 12 meteren. Det blei ein fin landing og derfor følte eg at eg kunne gå opp på 15 meteren. Venta til det blei min tur, før eg hoppe utføre. Trur eg svevde i 3 sekund eller noge sånn før eg landa i vatnet. Det var ein deilig følelse å sveve i lufta så lenge. Det var også ny rekord for meg med det hoppet.
Me gjekk videre til "Supermann-plassen" som folk begynte å kalle det etter at eg hadde prøvd meg så mange gonger på supermann-triksen sist gang. Eg tenkte eg ikkje kunne skuffe publikum i dag heller, så det blei 4 gode supermenn som kom flygende. 1, 3, 4 og 5 gang blei totalt vellykka. Man svever så lenge man orker, før man snurer ein halv runde og lander på ryggen. Høyden her var bare 3 meter, så det hadde ikkje så møje å sei koss me landa. Det blei filma, så plutselig så komme det ein video av det, så kan dokk sjå koss det såg ut.

Når me gjekk tilbake til bilene så var det som å gå på ild. Sola hadde steikt på oss heile dagen, og ingen av oss hadde tatt med sandalene fra bilen. Vi kom oss bak på trucken til slutt, og det blei ein ny forfriskende tur tilbake til basen.

Det var nogen av elevene som hadde bestemt seg for å reise til byen Kahului for å shoppe litt, så eg tenkte eg og kunne være med. Me gjekk ner til videosjappa rett nerføre skulen, og fekk haik ganske fort inn til Paia. Der blei me sluppet av på stranda, og vi stilte oss opp igjen for å komme oss videre til Kahului. 3-4 minutt sto vi 5 stykk langs veien og prøvde å få haik, før ein truck stoppa og lot oss sitte bakpå.

Byturen bestod av Jamba Juice smootie (Jordbær og noge andre greie, smakte jaffal veldig godt) McDonalds for å treffe nogen andre av elevene. Turen gjekk så innom ein telefonsjappe, sportsbutikk, bokbutikk, butikk som ligner litt på Fretex (Savers), innom en del surfebutikker for å sjekke priser på surfebrett. Ligger for det meste mellom 400-600 usd. Men det skal visst være mulig å kjøpe brukt surfebrett i Paia for 120 usd. Så eg trur eg komme te å gjer det i stedet.

Me tok så turen innom Danny's og hadde oss litt mat. Dobbel Cheeseburger med pommesfrites. Servitøren er kanskje den snilleste eg har møtt, og hun kom med påfyll med vann/brus/fruktdrikk før vi var ferdig med å drikke (uten tillegg i prisen). Når me var ferdige å ete, så var det kanskje 3 glass med Dr.Pepper på bordet, og 2 glass med fruktdrikk, og 3 glass med kaldt vatn. Det me ikkje hadde fått drukke opp fekk me i beger med lokk på som me kunne ta med heim.



Klokka nærma seg faretruende halv 7, og me fant ut at me ikkje ville klare å komme oss tilbake til skulen før det blei mørkt, så det førte te at me måtte ringe te nogen som kunne hente oss. Mens vi venta så starta to av oss å beatboxe litt, og ein av oss starta med freestyle rap. Ganske god stemning. Dei som skulle hente oss kjørte oss fra Kahului til Paia, der vi tok bussen videre til Haiku. Her sto det ein leder fra skulen som kjørte oss det siste stykket tilbake til skulen. Som "straff" for at me ikkje klarte å komme oss tilbake sjølv, før det blei mørkt så har vi "husarrest" den neste veka. Det vil sei at vi ikkje får lov til å gå ut på turer til byen eller noge sånn, så lenge me ikkje har fast transport. (Noge haiking ikkje er, og det kan fort bli farlig å haike på kveldstid på Hawaii)

Tilbake på basen så starta eg å jobbe med ein journal som vi har fått utdelt, der vi må designe en framside og ein bakside av diverse magasin. Journalen kommer til å inneholde masse forskjellige ting, alt fra notater fra timene, til sammendrag av bibelbøker, og egne tanker. Ser fram til den begynner å bli full, og eg begynner å bli visere.

Gud ordner opp.
-Knut

lørdag 18. september 2010

Beachday og outreach-plass



Dagen blei starta med stilletid ute i jungelen. Jesaja er veldig oppmuntrende! Stilletiden blei etterfulgt av lovsang i Hope Chapel North Shore der eg følte at eg fekk ganske møje utav, noge eg ikkje har gjort på lenge. Og eg vil sei at gudsnærvær var ganske tilstede. Legge merke til at hevelsen i handå har gått betraktelig ner i løpet av natta.

Vi reiste tilbake til skulen der vi gjorde oss klare for en dag på strandå. Vi fant fram solkrem (min er på 50), badetøy og vann. Bilene blei fylt opp, og vi kjørte til Polo Beach på vestkysten av øya. Vi gjekk ner på strandå og såg dei lange fine bølgene som kom brusene inn med en periode på kanskje 15 sekund. Etter at vi hadde fått smørt oss inn i solkrem og brukt ventetiden på 5 minutt til å kaste frisbee fram og tilbake til solkremen fekk satt seg.

Så var det ut å leke i bølgene. Det meste av tiden gjekk med på kroppsurfing, eller bodysurfing så dei kalle det. Då står me ute med bølgene, helst akkurat der bølgene bryte, eller litt før. Og så starte me å padle med bølgene, og prøver å komme oppå bølgene. Blir fort sliten av å svømme/surfe inn, og springe ut for å rekke neste. Slik holdt vi på i 2,5 timer kanskje. Innimellom denne tiden så tok vi litt baklengs saltoer, der vi sto på skuldrene til nogen, så hoppte begge opp i lufta på ein gong. Veldig kjekt.

Eg begynte å bli litt sliten, så eg tok turen inn på strandå, og blei med dei som spelte litt volleyball til kverandre. Sto rett i vannkanten, så det blei en del gode slengskudd. Etter ei stund så gjekk eg videre til der eg satt, og fekk sitte der i 15 sekund, før ein av lederne kommer å seier at vi kan gå å ha middag. Store saftige hamburgere er aldri feil.

Vi samla oss etter middag for å høre kor vi skulle på outreach og kem som skal reise i lag. Spenningen steg, og etter i liten stund så var det plukket ut 5 jenter og 4 gutter som skulle til den samme plassen. En kjempekoselig gjeng som eg trur ska kunne fungere godt i lag, og kunne holde humøret oppe.

Landet eg skal til er det landet i verden med den største høydeforskjellen, og klimaet veksler fra arktisk høyfjell til ørken til tropisk jungel. Gradene kan synke heilt ned til minus 10 grader. Landet et også regnet som en av verdens fattigste land. Vannettet er ikkje tett, så det er ikkje sikkert man får tilgang til vann heile tiden, og vannet må UV-filtreres eller kokes før det kan brukes. Husene er bygget av murstein uten nogen form for sement eller lim som kan holde dei sammen. Landet ligger mellom Kina og India. Navnet på landet betyr "ved foten av gudefjellet" og det finnes 29 millioner mennesker her. Hovedstaden er Katmandu, og viss du fortsatt ikkje har forstått kor eg ska så skrive eg det likså godt her; Nepal. Og arbeidet foregår for det meste i Katmandu, men det blir og nogen lengre turer ut til nabobyer. Vi kommer til å prøve å spre budskapet om Gud til dei vi treffer i Nepal, både innfødte og turister.

Vi kom oss tilbake til skulen, og etter ei lita stund reiste vi inn til byen Paia, der det var salg på alt som var i en surfebutikk (utenom surfebrett). Så dei fleste var med der, og det var også utloddning av diverse gjenstander (der eg vant nogen kjøleskapmagneter!)

Resten av kvelden blei brukt til å slappe av i guttehuset. Mens me va der, fant eg ut at eg hadde blitt solbrent i løpet av dagen, så her kan du sjå resultatet.

Gud lever
-Knut

fredag 17. september 2010

Første undervisningsdag (Med skikkelig undervisning)

I dag så våkna eg opp med ein litt hoven hånd. Men eg tenkte at den skulle krype i løpet av dagen. Uansett så gjekk eg te frokost og trøsta meg med 2 blåbærmuffinser. Dei smakte fantastisk.

Me møtte så opp i undervisningshallen for å få info av ein av lederne om koffor han gjekk på YWAM og ke som er spesielt med denne øya. Det blei ein litt kort natt i natt, så det var litt tungt å følge med heile tiden, og så gjekk temperaturen inne i huset opp mot 30 grader så det tæra veldig på. Men me brukte pausen godt te å kjøpe oss ein iskald Mountain Dew i snacksautomaten så då gjekk det møje bedre.

Me måtte dramatisere reglementet, så det var jo også litt morsomt, før guttene måtte ut for å sjå ke arbeid vi kan gjøre på området. Det kommer til å bli ein del vedlikeholdsarbeid, men vi har også mulighet til å dyrke planter og frukt viss vi vil. Ellers blir det nok litt gressklipping og raking. Men ikkje i dag, i dag var det bare litt omvisning.

Resten av dagen gjekk med til age of empire og henge i fellesrommet. Nogen av jentene virke virkelig interessert i å lære norsk, og det er nesten konkurranse om kem som lærer det best. Så hun eine roper alltid ut "Waskjera Knut!" kver gong hun ser meg. Då svare eg alltid tilbake på norsk, og hun ser bare rart på meg. Like løye kver gong.

Det blei også to runder med maya før vi samla oss i gutte og jentehyttene. Denne dagen har ikkje vert så veldig spesiell, men fin nok. Eg kan og sei at hevelsen på hånda har ikkje endå gått ner, så det var vel kanskje ikkje ein mygg som beit meg likevell. Hmm...

Uansett så merker eg Guds nærvær, og håper dokk heime også kjenner det guds fred.
-Knut

torsdag 16. september 2010

Ny telefon og nytt Tlf.nr

Dagen starta med nogen gode arme riddere. (Minner meg om gode stunder heime, ikkje sant Andreas?) Men uansett så var det første dag i undervisningssalen at me faktisk fekk litt undervisning. I dag var det ganske grunnleggende informasjon om korleis vi skal oppføre oss på skulen, og me fekk registrert oss inn på skulen. Viss det va nogen som ikkje hadde fått betalt alle skulepengene ennå, fekk lov til å gjer det nå. (Noge eg ikkje heilt hadde gjort, men det er ferdig nå!)

Me blei presentert for kor me kunne reise på Outreach, og det var dei 4 plassene som eg har nevnt tidligere. Nepal, Kina, Bangladesh og Indonesia. Så nå har eg fram til i morgen for å finne ut kor eg vil hen etter 3 mnd her på Hawaii. Lure på om det blir Nepal, Bangladesh eller Indonesia. Eller kanskje eg går for Kina, det e eg ikkje heilt sikker på.

Utover dagen så spelte eg og 3 andre litt age of empire 2, og det var ganske kjekt å spille det på ny. Mange som starta å klare når krigen kom, ikkje vett eg koffor…

Me reiste inn te byen etter middag for å kjøpe ting. Eg tok turen innom walmart for å kjøpe nytt simkort til mobilen, sånn at eg fekk et amerikansk nr, men det gjekk visst ikkje, så eg kjøpte likså godt ein ny mobil. Så nå har eg fått et nytt telefonnr som er (808) 283 4763, så dokk er fri til å ringe mellom 5-11 om kvelden, eller det blir vel om morgonen for dokk!
Meg og han andre fra Norge gjekk litt rundt på walmart og fant ut at det var møje billig mat her, så me kjøpte med oss litt, for me får kun 3 måltid te dagen og for oss som er vant med litt meir måtte kjøpe med oss noge. 10 poser med diverse varer blei det.
Byturen blei komplett etter ein tur på Starbucks. (Har aldri vert på starbucks, men eg kan sei eg e imponert), eg blei anbefalt ein ett-eller-annet frappechino, som var ein sort kald sjokoladedrikk. Fantastisk.

Det har og blitt lagt ein video om kossen basen er, så viss du har lyst å sjå en video, og ikkje bare bilder av kossen eg bur så sjekk ut dette.

Viss du ønsker å sjekk været her så klikk deg inn på:
Denne linken

Guds fred.
-Knut

onsdag 15. september 2010

Utflykt

Søndag:
Hei, beklager for at eg ikkje har skreve noge her på nogen daga, men me fekk vite på lørdag at vi skulle på en utflykt (exodus) frå søndagsmorgen. Me sto opp ganske tidlig for å få oss litt frokost før me reiste. Sekken blei pakka med ting som me fekk lov til å ta med, noge som ikkje var for møje. Me stabla oss inn i to van-er og var vel ca 20 stykk i kver av bilene, og så kjørte vi opp til ein fotballbane. Her måtte alle fortelle kort om seg sjøl, før me blei delt opp i mindre grupper.

Gruppene fekk i oppgave å lage et heiarop, så vi satt i gang. Vi kalla gruppen vår for "Lion" og starta å synge "In the jungle" mens eg tok simpel beatbox, og breakdanse til musikken. Me framførte etter tur, og me måtte vente litt før me fekk vite kem som vant. Dei starta med å sei sisteplassen, og fortsatte heilt til vinneren var sakt. Me rykka stadig lengre fram i køen, og ende til slutt på førsteplass. Premien var å få skyss heilt ner til byen, for nå skulle vi på rebus.

Me fekk utdelt nogen papir der det sto mange forskjellige ting me måtte ta bilde av, og gjenstander vi måtte samle på. Vi blei som sagt kjørt ner til byen Paia, og vi hadde et lite forsprang på dei andre gruppene som hadde blitt sluppet av lengre og lengre fra byen alt etter ke plass dei kom på under forrige oppgave. Dei måtte så haike inn til byen, men det virka som det var mange som blei plukka opp ganske fort, så det tok ikkje lang tid før alle gjekk om en annen i byen.

Me va heldige å ha ei jente som hadde budd på Hawaii tidligere, så hu visste nesten kor alle butikkene og kirkene vi skulle besøke låg. Det var ein av kirkene hun ikkje visste kor var, så vi spurte nogen lokale som peikte oss opp og ut av byen, "en halv mile oppover den veien", og me starta å gå godtroende opp der. Me ser fort at det ikkje var nogen kirker der, så det va nogen på gruppa som spurte "har aldri du sent turister feil retning bare for moroskyld?" så me bestemte oss for å gå tilbake til byen for å finne denne kirka. Etter litt meir guide fra nogen andre lokale så finner vi fram og vi skulle her ta bilde av heile gruppa, mens alle sto på hendene foran kirka. Dei fleste på gruppa var ikkje så veldig flinke til å stå på hendene, så dei begynte å klatre på kirka, og sparke seg oppover kirkedøra, og eg får den enkle oppgaven av å trykke på avløserknappen på kameraet og springe tilbake for å stå på hendene sjølv. Eg trykker og begynner å springe tilbake, men når det fortsatt var 4 sekunder igjen før vi blei digitalisert, så kom pastoren i kirka ut og lurte på kva som skjedde. Ops! Dei hadde visst bønnemøte på innsiden. Me prøvde å forklare ke me var med på, og me fekk lov til å ta et bilde, (dei kjente visst veldig godt til YWAM, så det gjekk bra)

Me gjorde oss ferdige med byen Paia, og dei neste plassene me måtte komme oss til var i storbyen Kahului. Me stilte oss opp langs veien og ut med tommelen. Nå var det på tide å haike oss fram til neste stopp. Det tok oss kanskje 10 minutt før ein truck stanser og plukker oss opp. Vi ankommer Kahului og tar for oss dei forskjellige oppgavene i den rekkefølgen som kanskje var best. Me gjekk innom Crispy Krunk og fekk oss kvert sitt glass med isvann. Det va nydelig, for det va vel ca 28 grader i skyggen, og vi gjekk ikkje i skyggen!

Tida går, og vi ser at vi begynner å få dårlig med tid, fordi vi måtte komme oss til Ioa Valley før 12.30. Så når me var ferdige med byen Kahului så bestemte me oss for å bare komme oss til Ioa Valley så fort som mulig, og droppe dei 3 neste stoppestedene. Me får igjen sitte på med ein truck, som kjører oss heilt opp til parkeringsplassen i dalen, sjølv om han ikkje skulle dit sjølv. Og mens vi kjører der, kjører vi forbi ein av YWAM sine van-er, så det ble slik at vi kjørte foran den heilt opp til mål.

Vel framme i mål får me vite at ein av gruppene hadde fått takk i ein sjåfør fra starten av, og denne sjåføren hadde ingenting å gjør denne dagen, så han kunne likså godt bare kjøre gruppa rundt på kver post, så dei fekk med seg alle plassene ganske fort, og ende opp med mål ein time før resten kom. (Eg syns det va litt juks, men sånn var det visst alltid. Det var alltid ein gruppe som fant seg ein sjåfør som tok dei rundt over alt)

Me fekk så ein kort introduksjon i hawaiisk kultur og fekk lære oss litt av språket te dei innfødte. Etter dette så var det tid for stilletid, og eg spurte Gud om han hadde noge han ville dele med meg i dag. Det som så skjedde er første gang i mitt liv trur eg. Med ein gong eg spurte om dette så såg eg for meg ein av studentene på DTS-en og så såg eg han ha lenker over hendene sine. Men etter litt så røyk lenkene og han kunne bevege hendene sine igjen. Dagen ETTERPÅ får eg høre at denne personen hadde vore i en del problem den siste tida, og skulle egentlig i fengsel. Han hadde så spurt dommerne om han kunne gå på ein DTS, og utrolig nok fekk han lov til det i stedet for å havne i fengsel.

Me går tilbake til bilene, og kjører ut til havet der vi slo opp teltene og lagte bål. Eg og nogen andre fekk i oppgave å lage utedassen, så då var det fram med spade og storkniven. Kniven blei brukt til å hogge oss ein sti gjennom strået, og vi gravde så en meter ned i bakker der folk kunne gå på do. Det blei en jentedo og ein guttedo. Vi hadde litt vitnesbyrd rundt bålet, etter at vi hadde fått oss litt nudler til middag. Etter dette så gjekk me å la oss, uten pute, og uten liggeunderlag. Nattesøvnen blei forstyrra av fleire hunde maur som starta å kravle over oss om morgenen.

Mandag:
Til frokost hadde dei kokt opp litt vatn, og vi stilte oss i matkøen. Det blei gitt oss ein halv kopp med havregryn, og så blei det fylt opp litt mer med kokene vann. Havregrynsgrøt kokt på vann!
Smakte egentlig ganske greit syns eg, fordi havregryna var mykje meir søte her enn heime i Norge.

Me tok så bilene litt oppover eit fjell, der bi stoppa for å ta oss ein fjelltur. Det var ca 3 miles te toppen, og me stoppa halvveis for å ta pause og høre nogen fleire vitnesbyrd om kossen folk havna på YWAM Maui. Etter dette så var det til topps for dei som ville det. Der oppe var utsikten bare heilt magisk, og eg skulle ønske eg hadde med kameraet opp dit. Meg og 2 andre sprang ner fjellet igjen, og det gjekk ganske fort for seg. Og plutselig var me nere.
Då me kom tilbake til campen så fekk me lunsj (makaroni og ost), før me gjekk te ei elv for å bade. Dette var sykt deilig, fordi sola steikte heile dagen, og det var godt å kjøle seg litt ner. Tida gjekk, og plutselig var det kveld igjen. Men før me la oss så flytta me teltet te ein plass der det var mindre maur, og så tok me fram flip-floppersene og drepte alle maurene som var inne i teltet. Vi måtte kanskje trekke oss tilbake, men maurene mista definitivt fleire soldater en vi gjorde. Så eg vett ikkje heilt kem som vant. Uansett så sov me møje bedre denne natta.

Tirsdag:
Frokost: havregryn og vann. Stilletid med gud. Stadig fleire som begynner å snakke om ke type mat som hadde vore godt å åde, eller andre ting som skulle vert bedre. Nogen har begynt å snakke om at det hadde vore lettere å bare gått ner i sjøen og aldri komt opp igjen. Men alle holdt ut, og etter lunsj fekk me vite at vi kunne pakke sammen teltene, for vi skulle videre. Men før vi skulle videre så hadde vi litt leker. Og nå var det på tide å bli skitten.
Dei hadde ei stor bøtte med gjørme, og jentene og guttene blei splitta i 2 ringer. I kver ring så var det ein person som gjekk rundt med ei bøtte med gjørme, og skvetta litt på alle bortover til han til slutt helte heile bøtta med gjørme over ein person, denne personen måtte så reise seg, springe rundt sirkelen, mens han som kasta måtte springe andre vei, og nå var det førstemann til å fylle opp den ledige plassen. Veldig kjekt å bli skitten.

Etter dette var det krig. 4 lag, 1 konge, og oppdraget for resten av laget var å beskytte sin konge og gjer den andre kongen mest mulig skitten. Først var det ein form for kornblanding og vann som blei brukt som våpen, før me gjekk over til gjørme. Det var vertfall 1 konge som fekk gjennomgå veldig, og det var fordi hun var på hitlista mi.
Etter gjørmekrig så stabla vi alle inn i bilene, og vi kjørte som en flyktningbil til ei kirke på andre sida av Maui. Der venta resten av lederne og studentene fra SBMF. Dei hadde så lagt i stand middag, med skikkelig steik, ris, salat og god fruktdrikk. Alle var overlykkelige over å få smake skikkelig mat igjen, fordi me hadde nå levd på havregryn og nudler og makaroni i 3 dager. Dette smakte fantastisk. Og det som var nesten like godt, det var å få gå på skikkelig toalett igjen. Ikkje bare bare å holde seg i 3 dager.

Jo mer folk starta å klage over campen og utflykten, jo mer starta eg og smile og kose meg. Det er bare sånn det er. Eg trur eg har fått ca 6 kallenavn så langt, men det blir morsomt å sjå kor mange det blir tilslutt.

Så det min utflykt til ødemarken. Håper du liker lesingen, og kommenter gjerne viss du har nogen ønsker om ke som skal være med i bloggen.

Guds fred.
-Knut

søndag 12. september 2010

Avslappende lørdag

Etter frokost så samla eg 4 andre gutter, så tok vi oss en joggetur. Lederne sa at runden var ca to miles, så det blir vel ca 3,6 kilometer, noge som kan stemme ganske godt. Gradene viser 24, så det beste var å bare fortsette å springe, for med ein gong man stopper etter å ha sprunge så blir man glovarme. Etter ein mile med nedoverbakke så kom det ein mile med oppoverbakke, og da ble pulja splitta opp i to. Eg og to andre fortsetter å springe og kommer tilbake til skulen sånn halvveis sletne. Fin runde.

Det er lørdag så det er ikkje noge opplegg på programmet, så dei fleste guttene samler seg på terrassen, og bare chiller der. Etter ei stund er det nogen som finner du at dei vil prøve å haike inn til byen for å ta turen på stranda, mens nogen blei igjen på skulen. Eg var ein av dei som blei igjen, fordi det var ikkje så lenge til lunsj nå, så vi tok turen til svømmebassenget i stedet. Der var vi vel i ca ein time eller noge i den duren. Så gjekk me å la oss i solsenga på siden av bassenget. Trur kanskje eg har fått litt farge etter i dag!

Når me blei leie av å bare ligge der så tok vi turen bort til slakklina, og flytta den litt nærmere bakken. Så nå er den ca 30 cm over bakken, og trærne er 10 meter fra kverandre. Me måtte stramme det skikkelig hardt for at det ikkje skulle gå nedi bakken på midten. Så gjekk me tilbake til bassenget og kjølte oss litt ner.
Etter middag så tok vi å kjørte til ein lokal kirke på øya og hadde kick-off for alle DTS-studenter og SMBF-studenter. Etter ein kort introduksjonstale om ke YWAM er, så blei alle lederne introdusert før alle elevene blei introdusert og fekk blomsterkrans rundt halsen. Dei lukta veldig fint, og machta akkurat skjortå eg hadde på. Etter dette var det litt lovsang før me fekk vite at me skulle på ein exodus (utvandring) i morgen, så eg komme nok ikkje til å skrive på bloggen i morgen, fordi vi skulle på ein overlevelsestur ut til havet.

Det eneste vi kan ha med oss er: 1 lang bukse, 1 shorts, 1 t-skjorte, 1 skjorte, 1 par sokker, 1 par sko, 5 boksere, sovepose, vann på flaske og kamera. Så dette e noge eg ser godt fram til, og trur det kommer til å bli kjempe kult. Så ha ein fin søndag heime, eg trur eg går til sengs snart fordi det blir nok ein lang dag i morgen.

Guds fred
-Knut

Jungelsafari, klippehopping og superman

I dag så holdt eg på å forsove meg te frokost, men eg skulle til å sjå på klokka for å sjekke kor lenge det va te klokka var 7 og fant ut at den va 7:40, så då va det bare 5 min igjen av frokosten.

Etter frokost tok vi en bil ner til sentrum og vi hadde lovsang i ei lokal kirke der. Mange nye sanger, men det var godt trøkk likevel. Etter lovsangen kjørte vi tilbake til skulen.

Tilbake på skolen samla me alle som ville vermed på klippehopping, så då fylte me opp ein treseter truck med 10 gutter bakpå lasteplanen, og 2 jenter og ein gutt inne i bilen. Me kjørte i ca 5-10 min kanskje, og parkerte på ein parkeringsplass langs veien.
Så sånn så dette ser det ut når vi kjører på Hawaii.
Så dette e bilde av nogen av guttene på DTS-enFrå parkeringsplassen så gjekk me inn i jungelen. Først gjennom nogen sånne palmebusker, så kom me inn i skogen å gjekk langs ein liten elv oppover i jungelen, og etter 3-5 min så kom me te denne fantastiske plassen (sånn då du kun ser på film), mitt i jungelen så åpna det seg eit lite vann, og vi hadde en foss som stadig fylte det litt opp med vann. Rett på siå av fossen så kunne me klatra opp, og hoppe ner igjen. Så det va to plasser å velge mellom viss me ville hoppe ner igjen, ein på kanskje 3-4 meter, og ein på 8-9 meter. Den på 8-9 meter va litt skummel fordi me måtte hoppe gjennom nogen busker og trær, så det va bare så vidt klaring til høyre, og til venstre og foran og bak, så det blei mesten som eit røyr du måtte hoppe gjennom, men det gjekk ganske fint. Etter nogen få hopp på denne plassen så gjekk me videre til neste plass, så då følgde me bare elvå endå lengre opp, rundt oss er stadig jungelen.

Vi kom til et nytt vann, med foss inn i. Virker som om det er mange av disse her. Her går vi bare rett forbi, før vi kommer til en ganske fin plass kor me kunne hoppe fra 12 meter, og 15 meter. Det va nogen som tok enkel og dobbelbaklengs fra 12-meteren, eller cork-trikset. Eg tok den på 12 to-tre ganger før vi gjekk endå lengre inn i jungelen.

Plassen me så kom te va kanskje kun 3 meter høge, så dette va visst plassen for dei som likte å trikse. Etter å ha sett på både gainer, og bakflips, så ska eg prøve meg på supermann trikset. Det du springe ut mot kanten, hoppe med begge hendene utover og flyr så lenge du føler for, og rett før du kommer ner i vatnet så tar du en kjapp salto. Første gong så va det så sykt deilig å fly, så eg glømte å ta saltoen, så når eg først tok den, så var eg litt for sein, og landa mitt på ryggen. (Alle starte å oooo-e) Men eg kunne gi opp uten å få det til, så eg tok å gjekk opp igjen te der me hoppa fra, (bak meg hører eg mange sei "Thats the spirit") Så denne andre gangen tenkte eg at eg sko klare det, men eg tok saltoen alt for tidlig denne gangen, så det blei overrotasjon, så denne gongen blei det mage/bryst/fjes plask. (Dobbel oooo)
Eg gjer meg ikkje før eg får det til, så eg går opp igjen, og denne gongen ser det ut som eg klarer det, men dette va faktisk den som va verst, fordi eg smalt føttene i vannet, og rompå og skrittet :P, men folk likte å sjå då eg prøvde superman, så det va ok.

Tok en runde med settlers.
Me begynte så å gå tilbake mot bilen, og tok nogen hopp på veien. Kom oss te bilen og kjørte tilbake.
Så hadde me oss lunsj, spelte litt basketballeker (HORSE og Dynamit), den første e sånn at ein kaste ballen frå en valgfri plass, og resten må klare det samme skuddet ellers så får dei en bokstav (Som grisen), og dynamit e sånn at du bruker 2 baller og den som kommer etter i linjen må skåre før han som er foran, og då er førstemann ute. Dette fortsettes til det bare er ein mann igjen.
Etter dette prøvde vi oss litt på å kaste amerikansk fotball, (ikkje like enkelt heile tiden)

Middag, så gjekk meg og 4 andre ut i badebassenget som me har på plassen, og hadde ein lek som blir kalla "Marco Polo" som går ut på at ein person ska ver blind, og telle til 10, å så viss han seie Marco, så må folk svare Polo. Så målet e å ta borti nogen av dei som kan sjå. Ganske grei lek inntil eg fant ut at linsene mine forsvant under leken. Så nå går eg uten fram til i mårå, så det var greit at eg tok med meg nogen ekstra par. Så nå har eg 5 mnd med linser igjen, og komme nok te å ta dei av neste gong eg hoppe uti bassenget.

Eg lærte dei spillet Maia, og det blei god stemning med den. Var ingen som hadde hørt om den fra før av. Så spelte me litt kort (BS og Smack Jack) som var ganske greie spill det og. Dette var visst ein ganske kald dag i dag, så temperaturen va kun mellom 22-27 grader gjennom dette døgnet. Og viss du aldri har smakt pasjonsfrukt, så anbefale eg alle te å prøve det, fordi det smake fantastisk.

Skulen starte i mårå, så guds fred til dokk fra Hawaii
-Knut

fredag 10. september 2010

Dette er kor eg leve.

Hei godtfolk heime i Norge. Eg tenkte eg sko introdusere skulen eg går på, så derfor tenkte eg å vise dokk litt rundt på basen med bilder.


Dette er veien rett utenfor skulen. Postkassen e den YWAM vil få post i viss det finnes nogen som sende brev te dei.


Her ser dokk innkjørselen te skulen.


Nå har vi bare komt oss litt lengre inn på området. Det kvite huset rett fram er kontoret til dei som er ledere her på skolen. Og inn den kvite døra som dokk ser e åpen e hoved kjøkkenet (så det e plassen me ede frokost kver morgen mellom 7-8.) Den grønne døra på sida er inngangen inn til bønnerommet.

I midten av dette bildet ser dokk inngangen inn te undervisningshallen, det andre kjøkkenet og jentefløyen.

Dette er guttehytta, som ligger ca 30 meter bak hovedkjøkkenet og bønnerommet. Trærne dokk ser i bakgrunner er starten av jungelen som eg har nevnt tidligere. På terrassen til høyre er det satt opp ein basketballkorg, og litt diverse vekter. Både enkle og benkpress, så viss me har lide å gjer, så kan me løfte litt jern innimellom.

Dette er det første rommet i guttehytta.


Videre inn i neste rom

Enda lengre inn

Og heilt i enden så sover eg øverst i ei køyseng. Gradene her varierer fra 22-28 grader i løpet av dagen.

Hyttå e ganske simpelt lagt, så det e ikkje så veldig møje isolasjon (ikkje at dei trenge det, viss me ser vekk fra sirislyden om nattå). Så det dokk ser her e taket i hytta. Bølgeblikk.

Mellom hovedkjøkkenet og guttehytta så har dei lagt til ein chilleplass.

Nå har dokk ca sett koss området ser ut, eller i det minste dei forskjellige bygningene. Eg glømte å ta bilde av badebassenget i hagen, fordi den va stengt på torsdager, så dokk får vente te i mårå på den.
Så i stedet tenkte eg at eg kunne vise nogen bilder av trærne og blomstene på området. Sett deg godt te rette i stolen/sofaen og nyt bildene fra Hawaii.

Appelsintre

Jungelen bak der eg bur.

Bilparken til skulen. (Bare mange store vans og trucker)

Kokosnøttre

Disse siste bildene som kommer nå er spessielt te mor, siden hu meinte eg måtte ta bilde av disse:


Guds fred
-Knut

Velkommen til Maui, Hawaii


Nå har eg snart sittet på flyet fra Amsterdam til Minneapolis i 7 timer, Nå er det kun 2 timer igjen til vi er framme i Minneapolis. I innsjekkingen traff eg en hyggelig person som het Muhammed Omar Bunjig som kom fra South Dakota i den nordlige delen av statene. På flyet så får eg plass på sida av ein hyggelig man i kanskje 50-åra fra Glascow i Skottland. Trivelig manm som eg kom lett i snakk med. Flyet kjører med en fart på ca 750 km/t og tiden går med til å sjå få filmutvalget på flyet, og sålangt har eg sett "The Karate Kid" og "The Greenzone". Greie filmer det, men eg vil ikkje sei at Karate Kid kan måles med den orginale filmen.

Når eg nå ankommer Minneapolis, så må eg gjennom tollen, før eg tar et nytt fly videre til Hawaii. Da er det bare 11 timer til eg ankommer Maui, og får tid til å sove.

Skriver på ny, og denne gangen skriver eg fra flyet som tar meg fra Minneapolis til Los Angeles. Når eg ankom Minneapolis så fekk me beskjed om å ta et skjema å levere det når vi gjekk inn på flyplassen. Eg stiller meg fint bakerst i køen og tenker at skjemaet vi fekk på flyet var alt vi trengte. Sakte men sikkert så nærmer eg meg skranken, og når eg kommer fram så spør vakten:
-Kor har du skjemaet ditt?
-Dette? Spør eg forundra,
-Nei dette! Så ga han meg et nytt skjema, å ba meg om å stille meg bakerst i køen igjen. Flott!

Heldigvis for meg så hadde ikkje flyet fra Hong Kong ankommet ennå, så køen va ikkje alt for lang. Så mens eg står i køen så fyller eg ut det andre skjemaet og, og tenker at alt er som det skal være.
Vel framme så kommer spørsmålet eg har hørt mange ganger, heilt siden eg bestilte visa i Oslo.
-Ke ska du gjer i statene? Ke e adressen te der du ska? Kem ska du møte der?
Eg prøver å forklare så godt eg kan om ke eg ska på, ke Ungdom I Oppdrag står for, og ke adressen te der eg ska bu e.

Vakten tilkaller security, og en annen mann tar meg med til et venterom. Eg trekke kønummer 46 og køen hadde komt til 27 når eg kom inn. Når det bare er ein mann på jobb inne på det venterommet, så kan du tenke deg at tiden fløy. Alt elektronisk utstyr måtte slås av, så eg kunne ikkje sjekke ke klokken var ein gong. Etter litt finner eg ei klokke på veggen, og då ser eg at neste fly til Kahului går om ein time. Meir venting, ting tar tid fordi det er ikkje alle som er på venterommet som kan engelsk, så nogen av samtalane går VELDIG sakte. Hjerte begynner å slå litt fortere, fordi eg ser at klokka nærmer seg 45 min, så 30 min, og det ser ikkje ut som om det er noge som skjer. Ei dame springer fram og tilbake til disken, og hisser vakten godt opp. Eg ser på klokka igjen, og nå er det kun 25 minutt til flyet mit går. Etter en kort bønn til gud, om at han må ordne dette fint, så plutselig blir det mange fleire vakter som tar seg av dei ventene. Nogen begynte å få små tårer rundt øynene, nogen prøver å trøste nogen andre.
- Mr. Bjorsvik, Mr. Bjorsvik. Can you come here?
Eg får vite at det var problemer med Ungdom i Oppdrag, at i registerne så var det ikkje registert som en skole, men en organisasjon eller noge i den duren. Ein av dei nye vaktene var ganske snill, så han såg at eg hadde returbillett 28 februar, men skreiv en ny lapp, som sa at eg kunne være i Usa fram til 31. mars.
20 minutt til takeoff. Nå er det bare å få farten fort gjennom innsjekkingen. Bagasjen blir innnsjekket, Ny kroppsskanning, og så finne eg ut at eg ikkje har noge billett videre fra Minneapolis. Eg har kun et ordrenr. En av vaktene forklarer meg at flyet til Kahului, Maui går på gate 14F.
- Koffor måtte det vær den gaten lengst vekke? tenke eg mens eg springe alt eg kan bort te påstigningen.
A, B, C, D, E, F… 1…2…3…4…5…6…7…8…9…10…11…12…13…14, endelig. 4 minutt til dørene stenges.
- Er du John? Spør ei dame, men mener egentlig en mann som kommer rett etter meg.
- Nei, svare eg, og hørre med det samme rett bak meg en mann som svarer ja.
- Imponerende, du kom deg gjennom heile flyplassen på 9 minutt, fra du sjekket inn.

- Unnskyld meg, men komme eg meg på dette flyet med denne lappen her?
- Ja bare vent litt så ska eg sjå ke eg får te.
Etter ein liten stund så kommer billetten ut og det er bare å stige om bord.
11 timer med fly, bare en kort stopp innom Los Angeles. Lang flytur, ingen skjerm i framsetet. Dette kommer til å bli en lang tid. Klokka er nå 15.35 (Minneapolis tid) som tilsvarer 22.35 heime i Norge.
Eg sender ein kort takk opp til Gud om at dette ordna seg bra, sjølv om det såg dårlig ut til tider. Hjertet som nettopp galopperte som ein hest, har komt tilbake til sin vanlige avslappende tilstand som pleier å oppstå når eg chiller med venner heime i Norge.

Sola har nå lyst opp tilværelsen min i 17 timer, og det blir nok 9 til.

Det første som slo meg på flyplassen på Kahului, Maui var varme. Ca 26 grader på flyplassen.
Eg gjekk for å hente bagasjen, og ein mann med navn Jason (Mraz) kommer bort å introduserer seg sjølv, og viser meg dei andre fra DTS-en som også kom med samme fly eller kom rundt samme tid som meg.
Me fekk ein liten guida tur ner te skulen og rundt på skulen før eg tok turen i seng. Klokka var da 10 på kvelden, (Hawaii tid, -12 timer fra Norge) og eg hadde vore oppe i 30 timer. Så nå kunne verken jungelen eller det at eg sov i en ny seng holde meg våken, og eg fekk meg ein god natt søvn.

Fred være med dere som er heime i Norge. Turen har vore lang, men gjekk veldig fint.
- Knut

tirsdag 7. september 2010

Om 6 timer reiser eg!

Nå kommer det et lite blogginnlegg for å fortelle at eg reiser heime fra om 6 timer.
Flyet går fra sola 06.45, og tar så turen sørover til Amsterdam rundt 08.45.
Det blir det flyskifte, og eg må vente til 10.50 før neste fly tar meg med til Minneapolis. Denne turen over den lille putten tar 9.05 timer, og derfor ankommer eg i Usa rundt 12.55.
Også her må eg vente ca halvannen time før neste fly frakter meg videre til Hawaii. Etter ein kort stopp innom Los Angeles så blir det den lange turen halveis over den store putten. 10 timer og 50 min.
Så klokken 20.21 skal eg rulle ut på Kahului, Maui, Hawaii. Og forhåpentligvis så er det nokon der som tar meg i mot. Dere får følge med for å hørre korleis det gjekk.

Fred
-Knut