Vi sto opp tidlig for å gå i kirka. YWAM har ansvaret for 4 kirker i området, og eg har blitt trukket ut til å være med i New Hope. Vi fylte opp en van, og kjørte inn til Paia, der vi stoppa for å kjøpe morgenkaffi. Så kjørte vi til den bakre delen av Kahului kor New Hope låg. Dette var ei kirke for innfødte som har konvertert over til kristendommen og fått et nytt håp. Det var en ganske rar opplevelse, fordi når me gjekk inn i kirka så var det all denne rare dekorasjonen, scenen var blå, med trapp opp til andre etasje på høyre side. Etter litt forstod eg at dette var det lokale teateret, og det blei brukt til gudstjeneste på søndager. Det var faktisk ikkje så møje me kunne hjelpe med, så det blei at me gjekk bare og fant oss eit sete.
Me hadde litt lovsang, før det plutselig kom ein pause midt i møtet, "Vi tar nå en 12 minutt pause". Eg tenkte: er me ferdige nå, eller var lovsangen bare oppvarming og vi starter nå? Nå var det mat, så vi kunne velge mellom forskjellige frukter, kaker, kjekser m/ pålegg, chips og grønnsaker. Til drikke kunne vi velge mellom kaffi, isvann og fruktdrikk med is. Etter kanskje 25 minutt så starta vi på igjen, og nå var det tid for talen, men sånn er det med Hawaii-tid. Taleren var grei han, ivrig og likte å snakke, men brukte kanskje litt for møje powerpoint siden han bare leste av tavla mens han sto der. Talen var ganske kaotisk og, og det tok lang tid før eg forstod sammenhengen mellom dei forskjellige punktene han kom med. Det var som om han prøvde å ramse opp så mange gode poeng og vers som han bare klarte, og så snakka han rundt det for 20-30 sekund før han gjekk videre. Interessant kirke, men litt kaotisk er mitt inntrykk.
Vi kom oss tilbake til basen, og var dei første som kom tilbake fra kirka. Dei andre starta møje seinere, så dei fekk sove lengre før dei reiste. Etter lunsj var det ein gjeng som skulle til Paia for å handle, og eg hengde meg på. Me fekk haik før me kom oss ner til videosjappå me egentlig ska haike i fra. Me blei splitta i to, men kom fort sammen igjen i Paia. Me gjekk innom diverse butikker, både matbutikker og surfebutikker. Det var så nære *setter pekefing opp mot tommel* før eg kjøpte meg et longboard, men det blei med tanken. Vi gjekk tilbake til veien og begynte å haike oss heim. Vi fekk haik etter 5 min kanskje, og då fekk me haik med ein familiefar som hadde med seg 2 barn, et på 3 og et på 9 mnd. Ungen skreik for det meste, men vi kom oss til Haiku. Fra haiku fekk vi haik med ei dame fra Canada som hadde levd på Hawaii for 11 år. Me kjørte inn mot ein enkjørt bru, og hun tenkte ikkje på å stoppe før den andre bilen som allerede var halvveis over starta å burte. Hun begynte å rygge tilbake, men det tok litt tid. Hun er kanskje den verste sjåføren eg har sittet på med, men hun fekk oss heim. Sikkert. Eg trur eg glømte å sei at eg ikkje fekk "husarrest" likevell. Det var visst bare ein spøk, men ke ska me tru når ei 50 år gammel dame tar den strenge tonen og seier vi er det. Minner meg om dokk venner heime fra Ålgård!
Vi kom akkurat tilbake til middag, og etter middag brukte vi tiden på å fullføre journalboka, og skrive et brev til gud om ke som gjorde at me starta på DTS. Resten av kvelden hang vi bare i fellesstua og tok litt bilder. I morgen starte skulen for real. Så eg trur det kan bli litt stress framover, så det kan vær at det ikkje blir like mange blogginnlegg som nå, men dokk får henge med å sjå kor mange det blir.
I dag er også den første dagen det virkelig har regna, det regna litt når vi kjørte til kirka, og når vi var i byen så yrte det litt. Det blei litt opphold, men på kvelden når vi skulle legge oss så starta det å hølje ned i 5-10 minutt. Høsten nærme seg visst.
Gud skaper fellesskap.
-Knut
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar