High Five igjen, Hawaii!

Onsdag 16. Februar

Alt var pakket og klart til å reise, og vi reiste tidlig på morgonen og var på flyplassen kl 08.00. Her var det å få tak i billetter videre, og alt gjekk veldig fint, helt til meg, Kelly og Brandy skulle ha billetter. Av en eller annen grunn så eksisterte ikkje billetene våres. Kossen var dette mulig? Vi hadde jo bestilt alle billettene samtidig. Etter en del prat så ble det til slutt ordnet og vi fekk gå videre gjennom security.

Eg elsker denne flyplassen her i Kathmandu. Fra utfor gaten til flyplassen sto en buss og ventet på at vi alle skulle komme oss inn i bussen. Når alle var inne, så startet bussen å kjøre fremover, og tok en u-sving ganske raskt, og kjørte tilbake forbi gaten, og ca 30 meter lengre, før den stoppet ca 15 meter fra flyet. Kan vertfall si at det ikkje skal sløses med skosåler her i Nepal.

Flyet landet i India kl 12.00 og det visste seg vi ikkje hadde billett videre her i India heller. Må si eg er fascinert over det asiatiske flysystemet. Til slutt ordnet det seg her også og vi var klar til å gå om bord på flyet videre. Vi stilte oss opp i kø, for å gå gjennom en siste sjekk før vi kunne komme oss inn på flyet, og nå skulle det vise seg at det skulle bli enda mer problem. I det eg sendte ryggsekken min gjennom kontrollen, begynte mange av vaktene å stirre på bildet av ke som var i sekken min. Verken den ene eller den andre forsto ke det var de såg inne i sekken. De snakket noe uforståelig til kverandre, før de kom bort til meg for å spør om det var min sekk, og om de kunne kroppsvisitere meg. Eg visste jo at eg ikkje hadde noe å skjule, så dette skulle de få lov til. En lett kroppsvisitt senere kunne de konstatere at eg ikkje hadde noe på meg vertfall. De spurte om eg kunne åpne sekken, og de stoppet ikkje før eg fekk fram sjongleringsballene mine.

Der sto de og såg på desse rare runde formene, "Ke kunne dette være?". Klemte og presset på dem for å forstå ke det var. I bakgrunnen sto Ray og lurte på ke som skjedde, men vaktene vinket han bare videre og sa han skulle gå om bord på flyet. Etter at den ene vakten hadde presset litt på sjongleringsballene, så kom en annen bort og slapp dem i bakken, som for å sjekke om de sprengte. Der sto eg og prøvde å forklare på best mulig måte at det kun var til å sjongleres med, og kunne også vise dem litt triks. Det startet å snakke litt igjen dem imellom, og bestemte at det var greit. Bombene var sikret og eg kunne gå om bord på flyet.

Vi landa så i Thailand kl 18.00 og tok taxi til hotellet vi skulle bo på. Der ble vi tatt i mot av de andre teama som allerede hadde ankommet Thailand. Der ble vi stående og klemme kverandre og prøvde å fortelle om ALT som hadde skjedd på outreach. Om kor kult det hadde vert, og andre sprøe historier. Noen fortalte at de hadde spist hund, og hadde hatt flaggermus på julaften, mens andre fortalt om når de skulle krysse en elv i Indonesia, og det hadde vert et stort hull i båten pluss at det startet å striregne. Så der hadde de stått med kver sin øse for å holde båten flytende. Historier ble fortalt og kvelden kom fort, og vi kom oss ikkje i seng før 03.00

Torsdag 17. Feb

Etter frokosten klokken 9 nede i hotellets spisesal med teamet gjekk me en gjeng bort til 7-11 for å ta oss en iskaffi. Så var det tid for et møte med heile DTS-en.

Tiden gjekk, og det var nå klart for å ta oss en tur til Siamsenteret / MBK. Meg, Brandy, Drea og Jono gjekk rundt og leita litt etter Ashley og Kelly, men det var lite tegn til dem, så vi bestemte oss for å bare gå rundt å shoppe og se om vi fant noe bra. Inne på kjøpesenteret fant vi et åpent og stort område, som var perfekt til å danse i. Siden vi ikkje hadde så mye annet å bedrive tiden med uansett, så startet meg, Brandy og Jono en breake-session der og da. Foot-rock, top-rock og andre moves ble gjort som om det ikke var annet vi hadde gjort heile outreach. Noen asiatere kom å ville ha bilde av oss. Så gjekk me rundt og smakte på diverse smaksprøver.

Eg hadde avtalt å møte Vegar, så eg forlot gjengen og møtte om med han. Vi gjekk rundt på MBK og eg fekk kjøpt meg litt mer Thai-hårvoks. Etter ei lita stund møtte me Abbey og Shayna og shoppe litt i lag med dei. Etter ein time startet Vegar å føle seg veldig uvel og varm. Og det syntes veldig godt på han også, så me bestemte oss for å prøve å få han heim og sendte han heim med Taxi.

Me andre gjekk videre rundt på kjøpesenteret, og møtte opp utfor med fontene som me hadde avtalt på forhånd, og mens me sto der, så kom det plutselig ekstremt mange folk rundt oss. Kameraene startet å filme rundt oss, og før vi visste ordet av det så hadde det startet en flashmob rett der vi var! Det var en iste-firma som arrangerte dette. Over alt var det dansere som hadde en synkronisert dans. Kan ikke huske kor mange ganger eg skulle ønske at eg var i en eller opplevde en flashmob og der sto eg, plutselig midt inni en. Etter litt søk på youtube, så fant eg igjen klippet, så kanskje du klarer å kjenne igjen noen kjente fjes!

Så var det på tide å få i seg litt mat, og vi tog turen til 5.floor og hadde oss fantastisk god middag der med heile teamet. Med en meny på over hundre retter, fra godt over 15 verdenshjørner var det vanskelig å velge . Vi fant alle en rett vi likte, og koste oss med is etterpå. Før vi tok turen heim.

Fredag 18. Feb

For nå var tiden inne for å forlate Asia. Allerede 05:30 forlot me hotellet, og satte nesa mot flyplassen. Vi svippet innom Taipee, Tokyo og kom fram til Honolulu. Kombinasjonen av at vi fløy med tiden, og at vi hadde flydd lenge, og passert datolinja på veien til Hawaii så kom me fram på dagen, nesten "tidligere" enn me hadde reist fra Asia. Det kjentes godt å komme tilbake til Hawaii, og me flytta inn i skulens hus nede i Paia. Jentene fekk basehuset, mens me gutta blei plassert i et hus litt lengre oppi gata. 

Det første me gjorde etter at me hadde fått satt i fra oss bagasjen var å ta på badebuksa og springe ned til stranda. Finmalt sand mellom tærne, varm sjø og gode venner på en strand på Hawaii. Livet er fint. Vi fekk kontakt med Jake, som kom ned til Paia, og tok oss med opp til basen i Haiku. Der traff me den nye DTS-en og gjekk rundt på området for å sjå kossen det såg ut der nå. Dei hadde nemlig fiksa opp og endra en del siden me hadde reist. Det var også spennede å sjå om kem som hadde fått mi seng. Da kvelden kom var det på tide å komme seg tilbake til Paia, og eg fekk sofaen, siden det ikkje var nok sengeplasser til alle.

Lørdag 19. Feb

Måtte våkne klokka 9 for å få meg frokost, men eg gjekk tilbake for å legge meg rett etterpå, var fortsatt temmelig trøtt etter all reisinga. Når eg så våkna rundt 1 så blei eg værende litt rundt i Fritz-huset (huset vi bodde i) før meg og Oliver gjekk på stranda. Me tok så turen opp til DTS-basen igjen. Etter en kort stund der så var det klart for den ukentlige fotballkampen som ble arrangert. Vi tok noen biler til Paia for å komme til fotballbanen, og me blei delt inn i lag. Som tidligere keeper, og det faktum at eg ikke hadde fotballsko så valgte eg å stå i mål og fekk rusta opp igjen litt tidligere ferdigheter.

Når kvelden kom stakk vi en gjeng ned på stranda å tok et nattbad, og satt der og snakka litt med kverandre, før me stakk tilbake til huset, og ordnet i stand bilder og video fra Outreach.

Søndag 20. Feb

Vi blei plukka opp av en bil fra basen fordi nå var det kirketid igjen. Blei kjent med 2 gutter fra den nye vinterDTS-en på vei til kirka og mens me gjorde i stand til møtet. Så var det tid for å gå opp på scenen for å fortelle forsamlingen om korleis Outreach hadde vert for oss, og ke me hadde opplevd.

Etter kirka, stakk vi på Baldwin beach med mine nå to nye kompiser. Det var dessverre ingen bølger i dag, så det ble en rolig svømmetur ut, og vi dykka litt ned til bunns og opp igjen, avbrutt av prat og moro innimellom. Etter ei stund blei vi litt leie, og bevega oss bort til Paia beach kor resten av DTS-en var.

Ellers så blei kvelden brukt til å spille kort, vaska klær, sjå video og prate med folk.

Mandag 21. Feb

Frokost og lovsangstid igjen. Godt og endelig komme tilbake til lovsangen her på øya i lag med YWAM. Etter at lovsangen var ferdig blei vi fra DTS-en min værende, for å ha debrifing om undervisningsfasen vår, dei 3 mnd vi tilbrakte på Hawaii. Ke syntes me om den tiden, ke hadde me lært osv.

Når vi var ferdige bar det igjen til stranda, og i dag var det igjen store bølger, og me hoppa bare lenge inn i bølgene som kom og ellers prøve å få tilbake litt av brunfargen som kanskje hadde forsvunnet mens vi hadde vert i Asia.

Team Nepal tok turen til byen for å ha middag på Danny's, før me avslutta med dessert på Yoghurtland. Jared hadde mast mye i Nepal om at vi måtte sjå en film med navn "What about Bob?" når vi kom tilbake til Hawaii, og siden vi hadde en team-dag i dag, så fant vi ut at det kunne vi gjøre. Vi stua oss godt i sammen i huset vårt for å sjå filmen, og det var god stemning.

Mens vi satt der, så kom Vegar tilbake til Hawaii. Han hadde jo blitt sjuk mens vi var i Thailand, og han og Jason hadde ikkje klart å komme før nå. Vi ønsket han velkommen etter, og når filmen var ferdig tok vi turen ned for å spille litt basket med stranda. 

Tirsdag 22. Feb

I dag var det tid for debrifing hos Larry og Loretta, og alle fekk kvert sitt glass med is mikset med brus. Faktisk bedre enn det hørres ut, før enda en ny tur til stranda.

I dag var også dagen for at Ray skulle holde veddemålet sitt, og tok oss med på fiskemarkedet for å smake på den fantastiske lokale retten, fiskeburger. Alle som hadde klart å lese heile bibelen gjennom outreach (også de som kun hadde lest nytestamentet) pluss de som kunne en bok på rams ble spandert på.

Etter ett godt måltid så skulle gutta til byen for å ha dessert, og vi (Vegar, Eric, Oliver, Jared og Timon) satt på med Jake inn. Etter en stor frozen yoghurt stakk vi på kino å såg filmen "The mecanics". Morsom film.

Onsdag 23. Feb

Våkna for seint til frokost, så det blei et hastemåltid før me reiste på debrifing på basen. Vi fekk også vite ke me kunne gjør i YWAM framover viss vi valgte å fortsette.

Tilbake til lunsj, satt så å redigerte litt film fra outreach, middag. Før teamet mitt haiket til Kahului for å handle og ha oss kaffi på Starbucks. Når vi så haiket oss heim igjen på kvelden, så lynte det kraftig rundt oss i alle retninger, og det lynte muligens kvert 5 sekund. Vi betraktet lynene godt før vi stakk å la oss.

Torsdag 24. Feb

Etter en lang natt med mye tordenvær og mye regn våknet vi til et sjokk. Det hadde sluttet å regne, men når vi beveget oss ned til mathuset, så var hovedveien ned gjennom Paia oversvømt.

Bak meg hører eg noen rope: "Spring å hent skinnyboardet, dette må surfes! Er ikkje kver dag vi får en elv rennende gjennom byen.

Vi reiste heile gjengen opp til kirka for å ha forbønns og lovsangstid med den nye skulen. Etterpå var det en ny runde med debrifing, og vi fekk i oppgave til å skrive et brev til oss. Et brev til framtiden.

Turen gjekk videre opp til basen, kor me hadde en oppmuntringsrunde for Kelly, som siste person på gruppen. På basen var det tid for volleyball, mens me venta på at ledelsen skulle ha tid til å snakke med alle om kossen heile DTS-en hadde vert for oss.

Tilbake i Paia så var det klart for å ha vitnesbyrdskveld, kor me fortalte kverandre ke som hadde blitt opplevd på outreach og visste kverandres team-film. Det var kjempekjekt å sjå klipp fra der dei andre hadde vert.

På kvelden så hjalp Naomi med å lage dreads til meg, og etter noen timer med fingerdipping i voks, rulling av håret, og ellers bare prate, så hadde vi forvandlet det lange håret mitt til en brøklengde, og dreads. Tusen takk!

Fredag 25. Feb

Starta fredagen som de fleste fredager på Hawaii, med lovsangstid i kirka, fortsett fra i dag så hadde vi kledd oss skikkelig. I dag var det nemlig den store Graduation day, eller avslutningsdagen om man vil.

Vi kjørte alle samlet til Maui Tropiske Plantasje, kor me hadde mye god mat. Det blei servert både fisk og svin. Mange hadde fått familie og slekt ned til Hawaii for anledningen, og det blei tatt ein del bilder i løpet av dagen. Det var god stemning i salen når ein etter ein blei ropt opp, og gjekk fram for å ta imot beviset på at vi har fullført DTS, og stolte kan fortelle folk at vi var med på Fall 2010 DTS-en på Maui, Hawaii.

Vi i Nepalteamet reiste inn til Kahului med en van for å ta oss en frozen yoghurt. Uansett kor store eller kor mange man har av disse blir man aldri lei.

Når vi var ferdig der, så var det på tide å gjøre seg klar til å gå opp til basen. Tid for avslutningsfest, og volleyballnettet var satt opp. Vi arrangerte kamp mellom den gamle og den nye DTS-en og denne gang var det soleklar seier til oss fra høst-DTS-en. Det gjorde heller ingenting at vi fekk gode burgere mellom kampene. Vi var ein gjeng som blei værende på basen og snakka med den nye DTS-en. Når vi skulle forlate basen arrangerte fyrte vi opp musikken, kjørte rundt på øya mens vi rocket til musikken. Vi giret oss veldig opp, og tok også en tur innom McDonalds på veien.

På kveldstid gjekk me nogen rundt i Paia og tok bilder og bare lekte oss.

Lørdag 26. Feb

I dag sov eg litt for lenge til å være med gutta til Twin Falls, men i etterkant visste det seg at dette var like greit, fordi vinduet hadde blitt knust inn, og de hadde blitt frastjålet litt diverse ting. I stedet for Twin Falls turen, så stakk vi som var igjen ned på stranda for å slappe av. Sjøen var fortsatt veldig grumsete etter uværet som var, og derfor blei det mer tid til å ligge på stranda å få litt farge før me reiser heim igjen.

Tilbake på basen, så hadde meg og Vegar lagt i stand sjokolademousse som han fikk tilsendt fra Norge, og det smakte heilt fantastisk når den var halvfrossen.

Vi fekk tid til å spille litt fotball før middag. Deretter tok vi gutta og reiste til byen og MacDonalds, for å ha oss en milkshake. Når vi kom tilbake var det på tide å sei adjø til våre gode venner fra DTS-en, og det skal sies at det falt litt tårer når vi tenkte på at mange av disse kan det være at vi aldri får treffe igjen. Etter at vi hadde sagt adjø til dei som skulle reise i dag, så gjekk me ner på stranda for å sjå når flya letta fra flyplassen. Så der satt vi i mørket, og vinket til de blinkende flyene som forlot oss, og det gjekk opp for oss at vi snart skulle forlate paradis sjølv.

Søndag 27. Feb

Etter frokost så haiket eg, Vegar, Saige og Timon til Lahaina.  Vi måtte vel haike med 3-4 forskjellige biler før vi klarte å komme oss heilt til Black Rock. Vi starta dagen med en forfriskning på Yoghurtland, før vi tilbrakte noen timer på stranda for å sole oss, bade og hoppe fra klippene.

På tilbake veien gjekk vi innom cheeseburger Paradise og hadde en god og saftig burger. Når kvelden nærmet seg, så kjørte vi heim, og slappet bare av på basen. På ny måtte vi si farvel til nye som forlot oss.

Mandag 28. Feb

Så var dagen kommet, 6 mnd etter at eg kom til Hawaii så var det på tide å forlate paradis og alle mine gode venner. Tenk at det hadde gått et halvt år allerede!

Eg fekk pakket ferdig det siste som var å pakke, før vi tok en tur til Kahului en god gjeng for å ha en siste dag med gjengen før vi skulle reise. Yoghurtland, Starbucks. Så var det innkjøp av billige ting til kompiser heime som hadde bestilt ting. 

Vi reiste tilbake på middag, og etter middag så brente eg ut noen dvd-er med bilder og video fra Nepal til teamet, og så var det min tur til å si farvel. Så der gjekk eg, iført skjorts og t-skjorte, fullpakket bag i den ene hånda, og surfebag med surfebrett i den andre. Det kostet litt ekstra å få sendt surfebrettet heim, men totalsett så er det billigere enn å kjøpe et nytt et i Norge.

Mens vi venta på at flyet skulle gå, så satt meg, Naomi og Brandy og pratet på flyplassen, og de blei derfor de siste eg såg fra skulen. Flyet lettet fra Kahului, Maui 23.00 og landet 04:00 (06:00 lokaltid) på fastlandet i Usa. Der kom eg i snakk med en mann fra Illinois som etter en liten prat spandere McDonalds mat på meg. Vi hadde en spennende samtale som varte  i ca 2 timer om kristendom, Gud, Jesus og sånne viktige ting. Når han måtte forlate meg, fordi flyet hans skulle snart fly, kom det ei dame bort og takket meg for arbeidet eg gjorde, før hun bare gjekk videre.

Eg gjekk ut av terminalen og måtte ta buss videre til en annen terminal her i Los Angeles. Der fant eg fram til Starbucks, kor eg fant meg et hjørne og la meg til å sove noen timer. Var jo lenge til flyet skulle gå enda. Etter litt søvn, mat og lesing var det endelig på tide å reise videre. Noen timer senere landet eg i Amsterdam kl 11 lokal tid. Nå var det ikkje lenge igjen til eg kunne sette beina mine på norsk jord igjen, og kl 14 bordet vi flyet, og … 15:31 så var det touch down på Sola flyplass.

Der sto Vegard og familien min og venta for å ta meg godt i mot. Det kjentes god å sjå igjen alle, og etter en kjempegod middag fra mor, så var det på tide å besøke igjen venner.

Takk for alle som har fulgt meg på denne reisen. Håper dere har fått glede av denne bloggen.

6 mnd med DTS, fokus på Gud, Hawaii, surfing, klippehopping, mye god undervisning, kjempegode venner, et stort eventyr ferdig, og en ny person.

Et ord: MAGISK!

Tilbake til Kathmandu

Onsdag 9. feb

Dette var en minnesverdig dag. For ca 2 mnd siden så kom gruppelederen min, Ray, bort til teamet og hadde en utfordring for oss. Alle som klarte å lære seg en hel bok av bibelen utenat, eller som leste heile bibelen før vi kom tilbake fra Nepal skulle han spandere en fiskeburger på det lokale fiskemarkedet i Paia, Maui. Først tenkte eg at det letteste var nok å lære seg en bok utenat, så eg starta på brevet fra Filipperne. Men etter at ei jente på teamet hadde regnet ut hvor mange sider det var kver dag resten av outreach for å lese heile bibelen, ombestemte eg meg og starta å lese i stedet. I bibelen hennes så var det 13 sider kver dag, men når eg telte i bibelen min, så var det heile 26 sider kver dag. Challenge accepted! Så nå, ca 60 dager etter så var bibelen lest gjennom for første gang. Mye spennende historier, og er veldig fascinert over at 40 forskjellige personer over en tidsepoke på 1500 år kunne skrive en så gjennomflytende tekst. Av alle profetiene som ble spådd fleire hundre år i forveien, og koss dette magisk endte opp slik.

Men nå tilbake til Nepal. For siden meg og Jonatan var blitt så glade i kafeen Higher Ground så gjekk me tilbake dit for å slappe av. Kaffe og gulrotkaken der er bare magisk. Det blei litt mer lesing i "Den uimotståelige revolusjonen" som er en ganske fascinerende historie.

Torsdag 10.Feb

Me fortsatte med å se gjennom Mark Driscoll-serien som me hadde starta på tidligere. Så blei eg med å jobba med Pastor Ray for å legge opp stategier og planer for korleis me skal jobbe videre.

Etter middag så bestemte Ray og Eric seg for å rydde opp i duene som levde opp under taket i huset, og etter å ha studert flygerutene til duene, så stilte Ray seg opp med en 1-meters-pinne og når duen kom flygende gjennom rommet, så hadde ikke den tidligere baseballspilleren noe problem med å treffe duen. Etter at alle 3 duene var tatt, så kom dei ner til oss, for å koke, filtrere og kutte opp duene. Dagen etterpå trur eg me hadde duer til middag, men eg er ikkje heilt sikker.

Fredag 11.Feb

Avslappende dag, mer filmserie, mer lesing og vasking og skraping av huset. Vi underholde oss også med limbodans til god musikk på loftet.

Lørdag 12. Feb

I dag så tok me en buss inn til kirka til Pastor Dawa (Uttales: Darva) og Jonatan fekk gleden av å tale. Etter kirkemøte var ferdig så blei me invitert på Dal-bhat i kirka, og me kunne ikkje sei nei takk til et slikt tilbud. Etter at me hadde åte, så gjekk me å besøkte den gamle kirka til Dawa. Mye spennende arbeid som går på i Nepal.

Søndag 13.Feb

Ny søndag, og ny fridag som me tilbrakte på kafeen Higher Ground. Etterpå så tok Pastor Ray oss med til en lokal tebutikk slik at me kunne kjøpe inn den beste teen nepal har å tilby. 2 kilo te tyngre gjekk eg til postkontoret for å sende dette heim til Norge. Etter å ha bedd mye om eg skulle gi penger til arbeidet i Nepal, så fekk eg te svar at eg skulle være med å sponse Pastor Ray med arbeidet hans. En personlig gave ble gitt, nok til å drive utvikling av andre pastorer i et halvt/heilt år. Penger som hjelper andre, er aldri sløste penger.

Mandag 14.Feb

Den store Valentinesdagen var endelig her. Og det blei feiret med å endelig få tatt seg en skikkelig dusj etter 40 dager uten tilgang! Det var deilig å endelig få vaske seg skikkelig, og ikkje bare med våtserviett eller enkelt under armene, slik me måtte gjør det mens me gjekk på fjelltur.

Alle guttene hadde lagt kver sitt Valentineskort, vore ute å handla masse blomster og stelte i stand en skikkelig god frokost til jentene på teamet. God respons!

Det viste seg dessverre at Ashley hadde blitt sjuk i løpet av natta, og hun hadde store smerter i magen. Der for måtte me sende henne til det lokale sykehuset. Helsesystemet i Nepal er ikkje heilt likt det vi er vant med heime i Norge. Den største forskjellen må være at det ikkje nødvendigvis ser så veldig fint ut der, eller veldig renslig. Den andre, og like viktige tingen må være at sykehusene ikkje har medisin liggende inne. (De nevnte på Maui at mange av landa i Asia ikkje har kulturen inne om å være forberedt på problem slik vi er i vesten, men heller tar dei når dei kommer.) Derfor blei Ray sendt til apoteket på andre siden av gata med en resept i handa for å kjøpe inn den medisinen som trengtes.

Resten av gruppa blei sendt vekk, og me gjekk ut for å nyte dagen videre. Me besøkte både Higher Ground for gulrotkake, og videre til en pizzarestaurant på andre siden av gata. Og gjekk tilbake til kafeen etterpå. Når eg så til slutt skule gå heimover for å rekke middag, så møtte eg på nogen som breakdanset på gata. Eg blei heilt fascinert, og stoppa opp. Hadde jo ikkje akkurat forventa at dette var noge eg skulle sjå her i Nepal. Så etter å ha sett på ei lita stund, så spurte dei om eg kunne danse. Eg måtte jo sei at eg hadde prøvd det før, og eg blei så utfordra til en liten duell. Den beste av ungene mot meg. Det tok ikkje lange stunden før eg hadde vist alt eg kunne, og han svarte tilbake, så såg eg fort at disse ungdommene var mye betre enn meg, sjølv om eg har trent breakdance i 1,5 år. Litt skuffet for å ha blitt slått i duellen, men veldig gira fordi et hadde møtt dei og fått muligheten til å danse med dei

Det blei kjøpt inn store mengder popcorn, og kvelden blei brukt til å sjå film på rommet.

 Tirsdag 15.Feb

Ganske rolig dag. Kafe. Møtte pastorene me har jobba med her i Nepal en siste gong, ønsket det lykke til videre med det gode arbeidet dei gjer her i Nepal. Og leste litt i boka Mere Christianity, som er en fantastisk bok av en fantastisk forfatter, C.S. Lewis. Enklere og mer konkret enn dette blir det ikke. Vi avsluttet dagen med et fantastisk måltid med nudlesuppe og kylling, og en hel haug med popcorn til dessert.  Alt var nå klart for å forlate Nepal.

Takk for noen fine veker her i Nepal, dere fascinerer!

Safariferie i Chitwan

6. Feb - 8. Feb
Som sagt så forlot me Pokhara for å ta en minibuss videre til Chitwan. Turen tok 3 timer, og den blei fyllt med å lytte til 3 taler på mobilen. Til slutt så kom me ner til safariland, og det var varmt ute, såg ut som en savanne fra Afrika. Me fekk pakka oss inn i hotelbygget som me skulle bu i, og fekk kver vår velkomstdrink.

Videre så skulle me få guidet tur rundt i landsbyen, og fekk sjå på den spesielle naturen som var her. Det såg ut som me var midt i Afrika, der nogen var ute på åkeren å gjekk med kver sin ljå, for å hogge ner kornet. Turen gjekk også innom et museum for å sjå på kulturen som hadde vært i denne landsbyen fra tidligere. Mye spennende ting å sjå på.
På tilbake veien så gjekk me forbi både en honningrøkter, en elefantpark, der det også tilfeldigvis kom et neshorn forbi.

Dyrelivet blei toppa med at me blei møtt av en kamelkaravane.
Resten av kvelden blei brukt til å ha en fantastisk god middag og dessert. Livet blir bare finere og finere. Så langt på DTS-en så har det kun vert en stor opptur, der den eine plassen toppet den neste.


7. Feb
Dette var ein lang dag, der me fekk utforska området veldig godt. Dagen starta klokka 7, og heile landsbyen var full av morgentåke. Men dette stoppa ikkje oss frå å ta elvepadling ned elva som passerte hotellet. Store utskårne trestokker var det som var båtene våres, og vi fylte opp med 5-6 personer i kver båt.

Vi fekk beskjed om at det kunne være krokodiller i elva under oss, men vi fekk(dessverre) ikkje sett nogen. Turens høydepunkt var vel når gruppelederen vår begynte å spør om det gjekk ann å stoppe for å ta en tissepause. Men dei som styrte båten meinte at det ikkje var lenge igjen. Litt etter så reiste teamlederen vår seg opp i båten, og begynte å tisse over kanokanten, nå klarte han ikkje å holde seg lengre. Etter nogen litt flaue sekund, der jentene i båten måtte snu seg den andre veien, og mye latter frå oss gutter, så blei han ferdig, og me kom fram og gjekk i land 20 sekund etter.Me gjekk i land og skulle nå starte å gå på safari. Etter en kort introduksjon om ke me kunne møte på, så starta me å gå. Etter en kort stund såg me tigerspor som passerte veien, men dessverre så såg me ikkje noge til det fine dyret. Men det vi såg, var mye hjort som sprang rundt.
Vi gjekk videre inn i skogen, og etter en kort stund møtte vi på et neshorn som stod ca 100 meter i fra oss. Me fekk tatt litt bilder av det ,før det gjekk inn i skogen og gjømte seg. Turen gjekk så videre til et elefantmuseum, og her så dreiv de med både elefantoppdrett og elefantshow.
Heim te hotellet så satt me på med en skikkelig safarijeep. Og de kjørte både på og utenfor veien, mens me hadde kappløp med nogen andre biler. Morsomt var det hvertfall.
Når me kom tilbake til hotellet fekk me beskjed om at det var elefantbading i elva utenfor hotellet, og me tok fram badeklærne så fort me konne, og sprang ner til elva for å være med å vaske elefantene. Og og bade i lag med dei. Me fekk klatre opp på elefanten mens den sto ute i elva, og den gjorde sitt for å kaste vann fra elva opp på oss og dusje oss.

Musklene som beveget seg under føttene våre var massive. Kver gong den tok et steg, så var det vanskelig å holde seg på elefanten. Plutselig så var det noen som ga et tegn til elefanten, og den begynte å lene seg til siden, og ut i elva. Me hadde ikkje sjangs til å holde oss på, og datt ut i elva. Tiden var nå inne å skure elefanten ren.

Etter lunsj så skulle me ut på ny safaritur, denne gangen var det elefantsafari, og me blei plassert i forskjellige elefanter. Dei tok oss med inn i skogen, enten på allerede ferdiglagte stier, eller så rydda elefanten vei med de kraftige snablene sine. Me møtte på både rådyr, villsvin, påfugl og vannbøffel. 2 timer seinere kom me tilbake til den plassen me hadde starta, og gjekk tilbake til hotellet.

På kvelden så tok heile gjengen turen ned på et kulturdansshow, og dette likte eg veldig godt. Mye bra trommer som hadde en bra rytme. Både enkeltromme, og mange trommer på likt. Når showet nærmet seg slutten, så ville de ha publikum med opp på scenen for å være med å danse med dei, men det var ingen som turde å gå opp. Det var då eg spratt opp, sprang fram og begynte å danse med dei, og fekk brukt litt av breakebevegelsene som eg har lært meg. Når publikum såg at det var nogen som gjekk opp, så var det plutselig mange andre og som begynte å komme opp, og det tok ikkje lang tid før det var heilt fullt på scenen av dansere og publikum, og stemningen gjekk i taket. Det er rart med det, at ingen tør å være den første.

Etter en vellykket dag, så gjekk me tilbake til hotellet, og me gutta tok våre dagligdagse armhevinger, først 200 stykk fordelt på 5-7 serier. Seinere på kvelden følte eg meg veldig godt i form, så eg tenkte eg kunne prøve å slå rekorden min. 60 første gjekk lett som bare det, så begynte det å bli litt tyngre, men plutselig var både 70 og 80 og 90 forbi. Men da begynte eg å slite godt, og eg tok en om gangen, og når eg var på 99 så var det rett før kroppen datt i fra kverandre, men eg beit tennene i samen og klarte å presse meg til 100. Endelig! Endelig hadde eg klart et gammalt mål som eg satt meg. 100 armhevinger i strekk.
8.Feb
Etter en god frokost så var det på tide å ta turen videre tilbake til Kathmandu. Bussturen gjekk veldig fint, og etter mange lange samtaler, litt matpauser innimellom så var me tilbake til Kathmandu.
Der varta kokken vår oss opp med biff. Resten av kvelden gjekk til å slappe av med teamet.

Pokhara - Turistplassen i Nepal

24. Jan - 6. Feb
Vi starta dagen i Pokhara med en god frokost, før me gjekk ut for å sjekke kossen denne turistbyen var. Vi fant veien fram til brygga som pekte ut mot den store innsjøen Phewa Lake. Der møtte me nogen nepalse folk, som me fekk snakka litt med. Etter en kort tur heimom for lunsj, så tok me turen videre ut igjen, og denne gongen gjekk me gjennom byen for å komme til en park, der me møtte en Uniterian gruppe. Dette er en gruppe av hinduer, kristne og buddister som prøver å forene alle religionene og mener at alle religionene egentlig er det samme. Personlig klarer eg ikkje å sjå kossen disse 3 religionene kan forenes, der den ene ikkje trur at det finnes noen gud, den andre mener det finnes 1 gud som er over alt, mens den siste mener at det er ca 330 millioner forskjellige guder, og alt er sin egen gud.
Akkurat der ser ikkje eg logikken.
Etter at me hadde prøvd å opplyse dem om denne åpenbare motsigelsene, så gjekk me videre inn i parken.

Plutselig traff me nogen andre som var ute på samme oppdrag. For det møtte me nemlig et team fra Bangladesh. Me stoppa opp for å høre kossen dei jobba, og fekk tatt et samlebilde som dei skulle ta med seg tilbake til Bangladesh. Seinere fekk eg høre at dei hadde møtt teamet som var i Bangladesh, og under et fellesmøte der, så hadde dei vist bildene på storskjerm, og våre venner fra Hawaii fekk en gledelig overraskelse.

Kvelden blei avslutta med at nogen av oss gutta gjekk på kafe og hadde oss ein god milkshake.

25. Jan

Morgenen blei starta med te, stilletid og brunsj. Deretter tok me buss til universitetet i Pokhara for å drive med evangelisering der. Me spredde oss litt rundt, nogen av oss spelte basket, mens andre gjekk rundt med bibelen i hånda for å prøve å snakke med folk me møtte. Eg traff 2 personer som nettopp hadde begynt å komme til tro, og gud brukte meg til å være en oppmuntring for dem.

Når me var ferdig på universitetet så gjekk me for å ha momoes på en restaurant. Me tok bussen heim igjen til hotellet før meg, Kelly, Ray og Brandy gjekk ut for å ha oss en kaffi på kafe. Meg og Kelly fekk tilbakemelding om kossen me hadde klart oss som ledere for gruppa under trekkingen, når vi hadde ansvaret.

Kvelden gjekk med på at Pastor Robby fortalte historier fra hinduismen, og koffor han skiftet til kristendommen. Veldig spennende å lytte til.

Det var også ein annen person som budde på herberget, som begynte å stille en del spørsmål om kristendommen og gud og sånn, så meg og Drea satt nogen timer med han for å prøve å forklare ting.

26. Jan

I dag reiste me tilbake til universitetet, og prøvde å evangelisere enda mer. Det var variert oppslutning, men Kelly samla ein gjeng på 30-40 personer som lytta til det hun sa. Me avslutta dagen med Shingara, før me reiste heim. Siden Ray hadde nøkkelen te rommet, så kom me oss ikkje inn, så me gjekk ut i byen på kafe i stedet. Når eg var på vei heim igjen fra kafeen så møtte eg to personer som eg blei stående å prate med. Han eine var muslim, han andre kalte seg sjøl kristen, men eg fant fort ut at han egentlig ikkje trudde på Gud og Jesus. Eg blei sittende med dei en stund, før eg kom meg heim på middag.

27. Jan
Dagen starta med bibelstudie, før meg og Jonatan gjekk på kafe for å lese endå mer i bibelen og diskuterte rundt det me leste. Me tok turen heim for lunsj, bønnemøte for Pokhara, før me gjekk ut i parken som me var på på mandag. Meg og Jonatan møtte en mann i parken som lytta til fotball på radioen. Etter en god samtale ville han og bli kristen. Han blei veldig glad og inviterte oss med heim til restauranten sin for å gi oss kaffi. Det finnes mange koselig folk i Nepal. For dette hadde sannsynligvis ikkje hendt i Norge.

Resten av kvelden besto av kafe, sjokolade croissante, bibel, middag og bibel.

28. Jan
I dag var det tilbake til universitetet, mindre action i dag. Men når me kom heim igjen, så var lederen for skulen på Hawaii, Bree komt på besøk. Hu hadde med seg mange fortellinger fra de andre teama hun hadde besøkt. I tillegg så hadde hun fått med seg brev til kver enkelt fra de tidligere teama. Kina og Bangladesh. Det var kjekt å få hørre kossen dei andre teama hadde det, og at det fortsatt var liv i dei.

Også denne kvelden ende med tur til kafeen i byen.

29. Jan
Lørdag betyr kirkedag igjen. Herberget me budde i hadde egen kirke i bakgården, så det var ikkje lange veien å gå til kirka i dag. Etter kirka, så fekk eg tid til å lese mer i bibelen, før eg gjekk på kafe igjen. Mens eg var der på kafeen, så fekk eg veldig lyst til å gå over gata til en annen kafe, og laste ned litt podkaster fra nettet deres. Mens eg satt der så såg eg at det var ein mann på nabobordet som stadig kikka bort på meg, som om eg hadde gjort noge. Kort tid etterpå så kom servitøren og spurte om eg hadde det bra, og såg at eg satt å leste. Så eg svarte at eg satt der og leste i bibelen min. Dette var interessant sa han, før han gjekk igjen. Det tok ikkje lange tiden før mannen som satt på nabobordet snudde seg og sa han ikkje kunne la vær å sjå at eg var kristen. Så me snakka litt i lag om ke me gjorde, og først når han nevnte at han var leder for et norsk Ungdom i Oppdrag team, fant eg ut at me kunne skrifte språk fra engelsk til norsk. Eg fekk vite at neste dag så skulle det komme et team fra Nord-Norge til byen, så dette bestemte eg meg for å få med meg, treffe litt likesinnede folk fra Norge. Dette kunne eg ikkje gå glipp av.

Resten av kvelden besto av bibellesing, prating og fullførte den spennende boken "Himmelske mann" av Broder Yun.

30. Jan
Nogen i gruppa hadde fått fnuss om at det skulle gå ann å sjå tiger her i byen viss man var tidlig oppe, så eg blei med ut klokka 4 om morgenen for å gå ut å leite etter tiger. Me fekk med oss lokal guide som skulle vise oss kor dei pleide å komme, så me gjekk rundt i gatene mot fjellet med kver sin lommelykt og stokk i hånda. Men etter 15-20 minutt så beslutta me at me sannsynligvis ikkje kom til å sjå nogen tiger, så me tok turen tilbake for å få sove litt mer. Nå går det fort unna i bibellesingen, og det er ikkje mange sidene igjen nå.

Klokka begynte å nærme seg det tidspunktet det norske teamet skulle ankomme byen, så eg gjekk ner i byen for å treffe dei. Dessverre kjente eg ingen igjen, men eg fekk nå prata litt med dei før dei reiste videre. Det var jo kjekt.

Hadde samtale med Bree om kossen det går for min del så langt, og eg kunne meddele at eg trudde eg skulle til Nepal for å hjelpe andre personer, men jo mer eg gjekk rundt i gatene i dette landet, så såg eg at Nepal kanskje gjorde mer for meg, enn eg for dem.

På vei tilbake så gjekk eg innom restauranten med muslimen, så der forsvant jo 3-4 timer.

31. Jan
Evangelisering i parken. Der eg fekk være med å frelse 1 person. Me gjekk så å hadde te i lag. Diverse kafe, bibel og prating resten av kvelden.

1. Feb
Innom campusen for å evangelisere. Før me reiste tilbake til Pokhara Lakeside, prata mer med muslimen i restauranten. Eg gjekk så på kafe, og fekk chatta heim, og hørre kossen livet i Norge var.

Når me kom tilbake til herberget, så var det vår tur til å sende brev videre til Borneo, fordi Bree skulle videre å møte dem.

2. Feb
Kort oppsummert så besto dagen av frokost, bibellesing, lunsj, bibelstudie, parken, kafe og avslutta dagen med cellegruppe for en gjeng kristne i byen. Der me fekk hørre kossen dei blei kristne, litt felles lovsang, og småleker.

3. Feb
Tilbake i parken i dag også, og i dag traff me litt diverse folk, også noen som hadde veldig lyst til å krangle og diskutere. Etter en stund i parken tok vi turen videre til kafe igjen. Kvelden gjekk med til å lytte til podkasten "Is Jesus the only God" som eg skreiv ned en del notater i fra.

4. Feb
Nok en ny dag i dag, der me gjekk en tur til parken. I dag møtte eg en eldre mann i fra England i parken som, mens han satt på ein benk der. Fekk hørre kor han kom fra, og ke type oppvekst han hadde hatt. Fekk også vite at han var nå i Nepal for å hjelpe til som ingeniør for å være med å bygge opp landet. Han kunne fortelle om at det var mye betre før her, og at det kun i det siste hadde blitt slik at det ikkje var nok strøm i landet. Når vi begynte å snakke om kristendommen og Jesus så sa han at han hadde prøvd det, født og oppvokst katolikk, gjekk på katolikkskole, der han hadde blitt slått viss de gjorde noge galt. Dette førte til at han forlot Gud og religionen så fort han var ferdig på skulen. Så nevnte han at han hadde hørt at Jesus aldri sa at han var gud, men at det kun er noe menneske i seinere tid hadde funnet opp. Så her fekk eg muligheten til å gå gjennom det eg hadde hørt dagen i forveien, der eg viste han de 12 forskjellige måtene Jesus viste, beviste og sa at han var den ene Gud som har skapt verden. Det var tross alt dette han blei korsfestet for til slutt. "Du, en normal mann, påstår at du er Gud" som fariseerne sa. Før eg måtte videre, så fekk eg bedd for en vond skulder og arm som han hadde.

Kafe. Når eg kom meg heim så blei eg spurt om eg ville ta talen under gudstjenesten neste dag. Noge eg sa meg ja til. Eg gjekk gjennom samme talen som eg hadde lytta på dagen i forveien, og gjorde meg klar.

5. Feb
Ny dag for kirke. Etter en stund lovsang, småbønn og andakt så var det min tur til å holde tale. Alt var forberett, og mens eg sto der, talte på engelsk, så hjalp dattera til Pastor Robby til med å oversette det eg sa til Nepalsk. Nå når eg hadde noen morsomheter, så ledde først de engelsktalende personene, og de nepalske kom i et lite ekko noen sekund etter.
Det gjekk for så vidt veldig greit, og eg blei ferdig til slutt. Resten av dagen blei brukt til kafe, shopping, middag, bibel og pakking.

6. Feb
Vi gjorde oss nå klar til å forlate dette hotellet, og komme oss videre.
Pakka ferdig, og forlot Pokhara. Og turen gjekk videre til Chitwan, som ligger heilt syd i Nepal, på grensen over til India.

Fjelltur - Trekking

Perioden er 11. Jan - 23 Jan
Etter frokost, og at alle var ferdig pakka inn i bilen venta ein 6 timers lang biltur. Me kjørte fra Kathmandu til Pokhara, og litt videre. Det var på med ryggsekkene, og gjekk ca 30 min innover en dal, over ei elv og så var me framme. Me bestilte kveldsmat, og mens me venta på maten, så gjekk eg ner til elva og vaska håret i elva. Resten av kvelden blei brukt til å nyte solnedgangen som gjekk ned i den eine enden av dalen. Og til å snakke rundt bordet med heile teamet. Den kvelden så sov me i et gjestehus, der me kunne hørre alt alle snakka om gjennom veggene. Så det var visst nogen som hadde lytta litt på ke naborommet snakka om, uten å sei i fra. Det førte te at det blei litt morsomme samtaler den neste dagen.
Den neste dagen gjekk me nogen timer innover i dalen. Her og der tok me oss ein pause sånn at alle kunne puste ut. Og av og til traff me nogen som me snakka med om Jesus. Mange av dagene nå blei ganske like, så eg kommer ikkje til å skrive så møje i detalj. Men som regel så gjekk me et stykke, hadde lunsj på et gjestehus, før me gjekk videre til en plass me hadde middag og sov. Denne kvelden overtok eg og ei jente på teamet ansvaret for å lede gruppa. (Alle fekk 3 dager kver, der dei skulle lede teamet, og trene på lederegenskaper. )
Den 3 dagen var møje verre. 13. Januar var det på tide å bestige det første fjellet. Fram til lunsj så var det bare oppover en steintrapp. Det var såpass bratt at det blei 5 minutt gåing, og 5 minutt pause. Etter lunsj gjekk me rundt i den landsbyen me var i for å drive litt evangelisering. Nogen av dei på teamet blei ganske ivrige og kom ikkje tilbake før me skulle gå, så eg måtte sende den andre lederen av gårde med teamet, mens eg venta på dei 2 som mangla. Mens me prøvde å ta igjen dei andre, så stoppa plutselig kontakt pastoren vår for at me skulle ha et drama. Han plukka ner 2 store fikenblad, så gjekk me i gjennom historien om Adam og eva. Eg fekk rollen som Gud! Der me kom fram til på kvelden så va det ein tønneovn, og på kvelden så hadde me et kristent fellesskap. En av oss fortalte historien om koss han blei kristen, eg kom med en oppmuntringstale og etterpå så lærte me dei å fortelle om bibelhistorien. Temmelig fin kveld!
Neste dag (14. Jan) så måtte me vente ganske lenge før me reiste. Dette var fordi gjestehuset som me budde i ville vise oss sin gjestfrihet, og bestemte seg derfor for å lage god mat til oss før me skulle gå videre. Så 2 personer sprang ner til forrige landsby, (ca 1 time nedover fjellet) for å slakte ei ku. SLAKTE EI KU! I Norge så klager vi om "skulle dei slakte den kua eller?", her gjorde dei det. Så litt utover dagen når kua var slakta, og dei hadde sprunge opp te oss med ein pose full av oksekjøtt, så var det på tide å tilberede og steke kjøttet. Ein del av oss blei ganske sultne, og for at vi skulle overleve heilt til brunsj, så spanderte eg nudler på dei som var våkne. Uansett etter ei stund så fekk me maten, og det smakte heilt fantastisk. Nyslakta okse, med Dal Bhat. Mens me venta på maten så hadde me ein bibelstudie i kapittelet Romerne 3.

Etter maten så gjekk me for ca 1 time, og me passerte mange fine elver, og i dag så var det et veldig lett terreng. Me passerte ei elv som såg veldig rein ut, og som nordmann så er eg vant med å smake på fjellvatn, fordi fjellvatn er heilt magisk. Det var så godt at eg måtte fylle opp drikkeflaska med iskaldt fjellvatn. Landsbyen, (eller ke du kalle det når du kommer en plass der det er 5-6 hus) minna meg veldig om en typisk westernby. Bare denne var blå. Me bestilte mat og kvelden blei brukt til å slappe av rundt et tønnebål. Og så hadde me fellesskap med dei som dreiv gjestehuset. (Fekk forresten veldig kjeft for å drikke fjellvatnet, fordi dei meinte alt vatn i Nepal var sånn så måtte gjennom filteret, men eg blei ikkje sjuk, og vatnet smakte friskt og godt!)
Lørdag 15
Me opprettholdt den nepalske tradisjonen med å ha lørdagen som sabbat, så me fekk ansvar for å lage i stand en gudstjeneste. Innholdet bestod av både sang, vitnesbyrd, bibelstudie og bønn. Turen i dag var også ganske enkel, og me gjekk videre til toppen av fjellet og kom til ein landsby kalla Ghorepani. Frå der så hadde me utsikt over til det fortsatt ubestega fjellet Annapurna (8091 moh). Me slappa av med ei kanne med kaffi, oss gutta. Stemningen økte litt når det begynte å snø ute, og mange som aldri har sett snøen før/savna snøen veldig gjekk ut for å leke seg i snøen, mens me fortsatte å chille inne.
Søndag 16
I dag så måtte me tidlig opp fordi me skulle sjå soloppgangen i Himalaya. Så me våkna 5, og kledde på oss gode klær sånn at me kunne gå opp til toppen Poon Hill. Heile natta hadde det vert tordenstorm, og den fortsatte ennå. Vi var så pass høgt oppe at det som kom ner var snø, masse snø. I løpet av natta så hadde det vel komt ca 10-15 cm med snø. Og det snødde så pass tett at me kunne ikkje sjå lengre enn ca 10 meter. Me va litt redde at snøværet skulle ødelegge soloppgangen, men heldig vis så letta det når me kom opp til toppen. I frå et utkikkstårn så såg me over på Annapurna og venta på at solå sko komme opp. Det blei tatt en del bra bilder, og her er nogen.
Me gjekk så nedover til gjestehuset og gjorde oss klar for å gå videre til neste plass. Når me forlot gjestehuset, og me gradvis gjekk nedover fjellet igjen, så forsvant også mer og mer snø. Og ikkje lenge etter så var det heilt bar bakke rundt oss. Lunsj hadde me på et nytt gjestehus, der me blei servert 5 kokte poteter på et fat kver. Interessant, tenkte eg. Men så fekk me jo litt salt og pepper til å ha attåt. Og så fekk me ei nuddelsuppa og. Så etter lunsj og bibelstudie, og ei stund seinere så kom me fram te plassen der me skulle sove for natta. Det gjekk ord rundt til nabolandsbyen om at me var på huset, så dei samla i samen en gjeng for å komme bort og ha fellesskap med oss. Det var visst 1 time eller noe sånn til nærmeste kirke, og nå hadde dei sjansen til å invitere andre ikkje-kristne inn på et fellesskap. Meg, Svensken og ei amerikaner fekk i oppdrag å undervise litt, og då gjekk me igjennom "Evangeliet", "Jesus som herre", og "Jesus som frelser". Etter at me hadde undervist så spurte me dei som ikkje var kristne om dette var noge dei ville ta imot, og den dagen så blei det 2 nye i gudsrikdom. Eg fekk også ein sterk følelse av det va nogen som hadde en sykdom som me kunne be for, og det var det og me gjekk alle rundt ein mann og ba for en leddgikt(?) som han hadde hatt i mange år som hindra han i å bevege seg særlig. Han blei helbreda for sykdommen, så all ære til Jesus for at han fortsatt driver med helbredelser i dag.
Mandag 17
Når me våkna så va det allerede lyst, og me såg rett ut på dei majestetiske fjella i Nepal. Alle romma med sengene i var veldig skjeive, så me hadde sove ca halveis oppreist (kvartveis kanskje), så det gjorde det ekstra enkelt å stå opp. Dagens tur var 2-3 timer nedover fjellsiden. Me kom fram te en plass me skulle ha lunsj, å me måtte venta 3 timer før me fekk maten me hadde bestilt. Jaja, ikkje noge hastverk i Nepal vertfall. Men uansett så hadde me god stemning i gruppa, så tiden fløy av gårde. Og etter at me hadde åte ferdig, så tok me oss den siste turen ner til Tatopani. Dette var ein møje større landsby enn alle dei andre plassene me hadde vore. Og her skulle me tilbringe dei neste dagene.
På kvelden satt eg og 2 andre av oss på trappa utfor der me sov, og snakka og nøyt kvelden.

Tirsdag 18
Tatopani betyr varmt vatn (Tato = varmt, pani = vatn), og det var jo ein grunn for dette. Og det var fordi dei hadde ein varm kilde her. Gradene var vell 40 grader, eller rundt der. Og me slappa av både kropp og sjel der i 2-3 timer. Resten av dagen var av, så det blei veldig møje avslapping. Gjekk litt rundt å smakte på forskjellig mat, og hadde og møje tid til å lese i bibelen.
Onsdag 19
Etter frokost så gjekk me te nabolandsbyen, (eg trur den eineste grunnen for at me gjekk der var sånn at Pastoren så me budde hos, kunne gå i den endå varmere vannkilden der, den som var for varm for oss kvitinger), men uansett så kom me i snakk med nogen som dreiv ein liten butikk der, og det tok ikkje lang tid før dei tilba oss lunsj. Det blei til at me fekk nasjonalretten Dal Bhat og me måtte ete med fingrene. (Teknikken er å holde tallerken med venstre hand, og bruke den høyrehånda til å skvise i samen ein bit av maten. Så lyfter du opp maten og bruker tommelen til å føre maten inn i munnen. Hånd og munn skal ikkje ha kontakt.)
Me gjekk tilbake til Tatopani, og etter middag så gjekk me ner i dei varme kildene igjen og slappa av der nogen timer.
Torsdag 20
I dag så tok me turen opp i fjellsiå av fjellet bak Tatpani. På veien opp så fortalte me evangeliet til dei me traff, og litt oppi fjellsia så møtte me nogen andre kristne, og dei ba oss inn på lunsj. Så enkelt e det. Også i dag så fekk me sukkerstrå og dal bhat (ris + en type saus + grønnsaker), og etterpå så hjalp me til med å rydde utav ei løe (eller kjelleren på et hus), me tok også turen bort til ein skule i nærheten, der me lekte med elevane. Kom godt med å ha vore Krik-leder nå. Etter møje lek, så fekk ein av oss lov til å fortelle evangeliet. Og eg trur det va ein heile gjeng med barn som sa dei ville ta i mot Jesus. Får bare håpe at det er et håp som blir stående i dem. Me gjekk så tilbake til den familien så me hadde fått lunsj hos, og så var det tid for oppmuntring og bønn for ei ny kirke som skulle bygges der.
Me tok turen ner til Tatopani igjen etterpå, og avslappa i kildevannet.
Fredag 21
I dag så gjekk me andre vei i forhold til i går, så me gjekk 2-3 timer inn/oppover i dalen. Me fulgte ein grusvei innover, og det tok ikkje lang tid før me blei forfulgt av ein hund. Men når me gjekk gjennom ein landsby, så blei denne hunden angrepet av 3-4 andre hunder, så me såg ikkje så møje til hunden etter dette. Når me kom fram til der me skulle, så såg me ein flott foss, (dei nevnte noge om at den va spesiell på en eller annen måte, men kan ikkje huske ke måte den var spesiell på.) Me hadde oss lunsj, før me gjekk ut igjen, og gjekk 5 min til me kom til verdens dypeste dal. På kver side så hadde me 8000+ meter høge fjell, Annapurna og Dhaulagiri. Då me sko heimøve igjen, så gjekk me ganske fort, fordi me tenkte å bestille mat te dei andre, sånn at det var ferdig til dei kom tilbake. Men dei som fekk med seg lista og skulle bestille mat, var litt treigere enn oss, så det hjalp liksom ikkje.
Då me kom tilbake så fekk me sjå ein apekatt. Den hadde prøvd å ta litt mandarin fra et mandarintre, og blei så jaga inn i et hjørna og fanga. Så dei hadde en apekatt i bånd utfor gjestehuset. Veldig fascinerende. Etter å ha tatt et gått blikk på apekatten, så kan eg ikkje fortså at folk meine at me menneske stamme i fra apekattene. Kanskje me har 96 % likt DNA, men ei sky, en brennmanet og en vannmelon består også av 96% av det samme, men det betyr ikkje at det er det samme. Dei 4 % forskjell som er mellom apekatt og menneske tilsvarer 40 millioner forskjeller, ikkje så mye det! Grunnen til at det er så likt vil eg sei er fordi det er den samme skaperen som skapte begge.
Kvelden kom, og me satt i restauranten å las, snakka og hørte på en samtale mellom Pastor Robby og en intelligent kvit man. Mye interessant å hørre, og lære av å lytte til dei eldre som prater.
Lørdag 22
Så var det på tide å forlate Tatopani, og me fekk ein minibuss til å ta oss til neste bygd, Beni. Turen var kanskje ein 2 timer lang tur, på humpete veier og såg store hasjplanter langs veien utenfor. Stadig hørte me jentelederen rope ut "Look, a butterfly!" og så var det videre på den humpete grusveien. Eller kanskje det bare var ein gammel vei. Uansett så brukte dei bilhornet i kver sving for å signalisere at dei kom. Vel framme i Beni, så visste Robby om det beste hotelet i byen, og me skulle få sove der den neste natta. Det var lørdag igjen, og tid for å gå i kirka. For det meste så forsto me ikkje så møje, fordi det gjekk på nepalsk, men av og te så var det nogen som sa ke bibelvers dei las frå, så me kunne forstå sånn ca ke han snakka om. Oppmerksomheten vaks når me såg ein baby som låg på golvet, plutselig fekk ein stor bløt flekk under seg. Noen kom og pirka mora på skulderen, og pekte på babyen. Hun tok opp babyen, brukte litt av klærte til babyen til å tørke opp. Men det verste var at når folk gjekk rundt i kirka så trødde dei stadig i den bløte flekken. Ekkelt.
Etter 2,5 time eller noge sånn, så fekk me lov til å gå. Me kom etter møtet starta, og gjekk før det var ferdig, men likevel så hadde det vart 2,5 timer for oss. Dei er ekstreme i Asia. Vanlig å ha timevis med kirkemøter. Mens nogen gjekk på hotelrommet for å nyte kabeltven og amerikanske kanaler, gjekk meg og svensken Jonatan ut for å utforske byen. Me fant ein plass dei selte kuleis, og kjøpte 4 stykk kver, for 1 kr stykk. Då eg kom meg tilbake så blei eg med på å sjå tv, og fekk sjå ein amerikansk musikk og dansefilm. Energisk! Kvelden kom og eg fekk lese litt i boka "Heavenly man" om en mann som budde i Kina, og blei kasta i fengsel den eine gongen etter den andre og blei grusomt torturert for å følge Jesus. Ein fantastisk historie, viss du ønsker å lese om ke Gud kan gjør i dag. 2 av guttane på teamet hadde sitt 15 timer med tv før me forlot det hotellet neste dag. (Måtte ta igjen for alt tapt tid tidligere)

Søndag 23 Januar
Me starta dagen med å gå på en bønnevandring rundt i byen og ba om en vekkelse der. Etter frokost så fekk me tid til ein stilletid, og litt shopping før me skulle ta ein buss videre til Pokhera.
Etter 3 timer på en endå mer humpete vei enn i går kom me oss tilslutt til Pokhera. Me tok alle turen ner på ein kafe og nøyt oss kver ein god kaffi. Eg blei værende på kafeen litt lengre for å kunne lese, og når eg skulle gå tilbake så klarte eg ikkje å finne veien. Eg gjekk tilbake til ein vei eg huska me gjekk ner, men det var så pass mørkt at eg ikkje fant ut korti eg sko svinge av veien, så eg blei mer og mer stressa, fordi eg måtte komme meg tilbake til huset før middag. Etter ei stund så ga eg litt opp, og spurte Gud om han kunne hjelpe meg å finne veien. Rett etterpå fekk eg ein sterk følelse av at eg skulle inn ein liten bakgate. Eg gjekk inn der, men fant fort ut at dette va ein blindgate. Når eg tenkte å gå tilbake til den veien eg kjente, så møtte eg ein motorsyklist som budde i den gata. Eg spurte om veien til et hotel her i nærheten, og eg forklarte det litt koss det såg ut, og han tok meg like godt med på motorsykkelen og kjørte meg heim. Takk gud for snille nepalere!
Så var trekkingen ferdig, og en periode på 2 veker i Pokhera var framfor meg.