fredag 24. september 2010

Bamboo forest og samfunnsarbeid.

Det blir møje bønn i løpet av ei veke, og i dag (torsdag) så var det Borneo som var emnet i bønnene. Borneo er et av outreach-lokasjonene som YWAM sender folk til, og landet består for det meste bare av muslimer. Vi ber om en nasjonal vekkelse, og at mange skal ta i mot Jesus i løpet av året som kommer, og også videre inn i fremtiden. Fellesbønnen gjekk over til stilletid, og nå var det Apostlenes gjerninger som sto for tur. Mye interessante ting om kossen dei første kristne fekk den hellige ande, og begynte å gjøre store under i navnet til Jesus Kristus.

Så var det tid for Vekstgruppe og i dag var opplegget å besøke Bamboo Forrest (Bambusskogen) og vi kjørte i 20 min uten å få vite kor me skulle, men fekk beskjed om å ta på oss badeklær. Alt annet blei lagt igjen i bilen, både sandaler og håndkle. Vi gjekk inn i skogen og det var eit heilt fantastisk syns som møtte oss. Mange små bambustre var tett i tett, kanskje 3-5 cm fra kvert tre. Det var ein halvveis gjørmete sti som vil fulgte innover i skogen, og bambusene blei stadig større og større. Nogen av oss tok oss ein liten klatretur i bambussene, og på nogen få sekund så hadde me klatra kanskje 10 meter opp i to bambustre. Utsikten va bedre nedover på dei andre studentene enn rundt i skogen, fordi bambustrærne dekte mye av utsikten. Vi kom oss ner igjen til bakken og fortsatte turen til vi kom til ein liten elv. Vi hoppa fra berg til berg opp langs elva til vi kom til en kanal.

Vannet i kanalen var heilt brunt. Og for å komme videre så måtte vi hoppe. Det var 1 meter ner til vannflaten og vi såg ikkje om det var dypt eller ikkje, men vi måtte bare stole på at lederne som har vert der tidligere visste ke dei snakka om. Den eine etter den andre hopper uti, og vi måtte svømme kanskje 50 meter oppover kanalen for å komme til et lite fossefall. Mens me svømte så var det Guava-krig. Guava er ein frukt som finnes på hawaii, som ser nesten ut som et eple på utsiden, men når du kasten den på noge hardt så smasher den godt, og alt mulig gørr kommer ut av den. Fullt mulig og ete alt på Guavaen. Når vi hadde klatra opp fossefallet og venta på dei andre så tok vi mange guavaer og prøvde å kaste på dei som fortsatt svømte i det brune vannet. Ingen av oss klarte å treffe veldig bra, kun noen få splashbomber rundt dei som svømte.

Rett oppfor vannfallet så kom vi til eit litt større vann. På tide med enda meir klippehopping. Og vi måtte klatre oss bortover ein skråvegg for å komme bort til dit vi kunne hoppe fra. Var vell kanskje 7-8 meter der vi hoppa fra, men det var skummelt nok, fordi vi måtte hoppe ganske langt ut for å ikkje treffe fjellet når vi hoppa. Hoppene gjekk fint, men når ei av lederne skulle prøve å klatre bort til hoppeplassen, så sklei hun, og datt 1 meter ner i vatnet og kutta seg godt opp i leggen. I følge hun sjøl og nogen så kunne me sjå beinet i kuttet, og stemningen blei fort møje dårligere. Men hun insisterte på at vi ikkje kunne gå tilbake med det samme, bare fordi hun kutta seg, og derfor tok vi litt fleire hopp. Eg fant ein fin plass på ca 1 meter høg, som var god til å ta baklengs salto fra. Etter nogen enkle baklengssaltoer så prøvde eg meg på dobbel baklengs, men eg klarte ikkje å få nok rotasjon, så det blei bare ein og ein kvart bakleng. Det vil sei at eg landa rett på ryggen og det smalt ganske høgt. Litt smerte i 10 sekund, men så var det over. Vi gjekk så tilbake til bilen, og kjørte heim til lunsj.

Etter lunsj så var det tid for samfunnsevangelisering. Så nogen skulle jobbe på restaurant som frivillige, nogen i som hjelpearbeider i ein butikk og nogen som gjekk rundt å hjalp folk på gata med forskjellige ting. Alt fra å spør om dei kunne hjelpe med å bære handleposer, til å bare oppmuntre folk. Og alt blei gjort i Jesu navn. Det er ikkje vi som gjør dette for oss, men vi gjør det for å spre guds kjærlighet til alle.
Eg blei plassert i ein "godt-og-brukt butikk", oppgavene mine var å hjelpe med å bære ut kasser til ein truck, og sortere t-skjorter etter farge, ordne i skohyllene, og brette sengetøy og legge det fint inn i hyller. Til slutt var det å sjekke gjennom ein stor samling av cd-er og sortere ut alt som var for datamaskiner, all musikk, og andre ting i forskjellige stabler. Følte ikkje eg gjorde en så veldig stor jobb, men det er vell ein grunn for at vi er med i den butikken, så eg gjorde alt med glede. Jobbinnsatsen var ein måte å lovprise gud, sjølv om det ikkje var veldig givene fordi eg ikkje såg at jobben var så veldig viktig.

Middag og mer undervisning og stilletid/soaking, der vi bare lytta til musikk og hørte om gud hadde noge å fortelle oss.

Gud utfordrer oss til å leve heile livet som en stor ære for han, og at alt vi gjør, gjør vi i navnet til Jesus Kristus, guds sønn som kom for å redde menneskeheten fra døden.
-Knut

2 kommentarer:

  1. Du skriver så utrolig bra Knut, levende og spennende, at eg føler nesten at jeg er med deg. Så artig med bambusskogen og ikkje minst flott bilde du har tatt. Forstår det er mye bading og hopping over der, hørres jillt ut, og spennende undervisning, veldig glad du deler dette med oss, eg syns det er så spennanes :)

    klem fra tante

    SvarSlett
  2. Flott lesing Knut! Det er kjekt å fylja deg her på bloggen. Les ut av bloggen av Gud får lov å jobba med deg.Han har spanande planar for deg, så lytt til Han:-)Er med deg i bøn. Gud velsigne deg!
    Knib frå mor

    SvarSlett