Som sagt så forlot me Pokhara for å ta en minibuss videre til Chitwan. Turen tok 3 timer, og den blei fyllt med å lytte til 3 taler på mobilen. Til slutt så kom me ner til safariland, og det var varmt ute, såg ut som en savanne fra Afrika. Me fekk pakka oss inn i hotelbygget som me skulle bu i, og fekk kver vår velkomstdrink.
Videre så skulle me få guidet tur rundt i landsbyen, og fekk sjå på den spesielle naturen som var her. Det såg ut som me var midt i Afrika, der nogen var ute på åkeren å gjekk med kver sin ljå, for å hogge ner kornet. Turen gjekk også innom et museum for å sjå på kulturen som hadde vært i denne landsbyen fra tidligere. Mye spennende ting å sjå på.
På tilbake veien så gjekk me forbi både en honningrøkter, en elefantpark, der det også tilfeldigvis kom et neshorn forbi.
Dyrelivet blei toppa med at me blei møtt av en kamelkaravane.
Resten av kvelden blei brukt til å ha en fantastisk god middag og dessert. Livet blir bare finere og finere. Så langt på DTS-en så har det kun vert en stor opptur, der den eine plassen toppet den neste.
7. Feb
Dette var ein lang dag, der me fekk utforska området veldig godt. Dagen starta klokka 7, og heile landsbyen var full av morgentåke. Men dette stoppa ikkje oss frå å ta elvepadling ned elva som passerte hotellet. Store utskårne trestokker var det som var båtene våres, og vi fylte opp med 5-6 personer i kver båt.
Vi fekk beskjed om at det kunne være krokodiller i elva under oss, men vi fekk(dessverre) ikkje sett nogen. Turens høydepunkt var vel når gruppelederen vår begynte å spør om det gjekk ann å stoppe for å ta en tissepause. Men dei som styrte båten meinte at det ikkje var lenge igjen. Litt etter så reiste teamlederen vår seg opp i båten, og begynte å tisse over kanokanten, nå klarte han ikkje å holde seg lengre. Etter nogen litt flaue sekund, der jentene i båten måtte snu seg den andre veien, og mye latter frå oss gutter, så blei han ferdig, og me kom fram og gjekk i land 20 sekund etter.
Vi gjekk videre inn i skogen, og etter en kort stund møtte vi på et neshorn som stod ca 100 meter i fra oss. Me fekk tatt litt bilder av det ,før det gjekk inn i skogen og gjømte seg. Turen gjekk så videre til et elefantmuseum, og her så dreiv de med både elefantoppdrett og elefantshow.
Musklene som beveget seg under føttene våre var massive. Kver gong den tok et steg, så var det vanskelig å holde seg på elefanten. Plutselig så var det noen som ga et tegn til elefanten, og den begynte å lene seg til siden, og ut i elva. Me hadde ikkje sjangs til å holde oss på, og datt ut i elva. Tiden var nå inne å skure elefanten ren.
Etter lunsj så skulle me ut på ny safaritur, denne gangen var det elefantsafari, og me blei plassert i forskjellige elefanter. Dei tok oss med inn i skogen, enten på allerede ferdiglagte stier, eller så rydda elefanten vei med de kraftige snablene sine. Me møtte på både rådyr, villsvin, påfugl og vannbøffel. 2 timer seinere kom me tilbake til den plassen me hadde starta, og gjekk tilbake til hotellet.
På kvelden så tok heile gjengen turen ned på et kulturdansshow, og dette likte eg veldig godt. Mye bra trommer som hadde en bra rytme. Både enkeltromme, og mange trommer på likt. Når showet nærmet seg slutten, så ville de ha publikum med opp på scenen for å være med å danse med dei, men det var ingen som turde å gå opp. Det var då eg spratt opp, sprang fram og begynte å danse med dei, og fekk brukt litt av breakebevegelsene som eg har lært meg. Når publikum såg at det var nogen som gjekk opp, så var det plutselig mange andre og som begynte å komme opp, og det tok ikkje lang tid før det var heilt fullt på scenen av dansere og publikum, og stemningen gjekk i taket. Det er rart med det, at ingen tør å være den første.
Etter en vellykket dag, så gjekk me tilbake til hotellet, og me gutta tok våre dagligdagse armhevinger, først 200 stykk fordelt på 5-7 serier. Seinere på kvelden følte eg meg veldig godt i form, så eg tenkte eg kunne prøve å slå rekorden min. 60 første gjekk lett som bare det, så begynte det å bli litt tyngre, men plutselig var både 70 og 80 og 90 forbi. Men da begynte eg å slite godt, og eg tok en om gangen, og når eg var på 99 så var det rett før kroppen datt i fra kverandre, men eg beit tennene i samen og klarte å presse meg til 100. Endelig! Endelig hadde eg klart et gammalt mål som eg satt meg. 100 armhevinger i strekk.
Etter en god frokost så var det på tide å ta turen videre tilbake til Kathmandu. Bussturen gjekk veldig fint, og etter mange lange samtaler, litt matpauser innimellom så var me tilbake til Kathmandu.
Der varta kokken vår oss opp med biff. Resten av kvelden gjekk til å slappe av med teamet.