onsdag 15. september 2010

Utflykt

Søndag:
Hei, beklager for at eg ikkje har skreve noge her på nogen daga, men me fekk vite på lørdag at vi skulle på en utflykt (exodus) frå søndagsmorgen. Me sto opp ganske tidlig for å få oss litt frokost før me reiste. Sekken blei pakka med ting som me fekk lov til å ta med, noge som ikkje var for møje. Me stabla oss inn i to van-er og var vel ca 20 stykk i kver av bilene, og så kjørte vi opp til ein fotballbane. Her måtte alle fortelle kort om seg sjøl, før me blei delt opp i mindre grupper.

Gruppene fekk i oppgave å lage et heiarop, så vi satt i gang. Vi kalla gruppen vår for "Lion" og starta å synge "In the jungle" mens eg tok simpel beatbox, og breakdanse til musikken. Me framførte etter tur, og me måtte vente litt før me fekk vite kem som vant. Dei starta med å sei sisteplassen, og fortsatte heilt til vinneren var sakt. Me rykka stadig lengre fram i køen, og ende til slutt på førsteplass. Premien var å få skyss heilt ner til byen, for nå skulle vi på rebus.

Me fekk utdelt nogen papir der det sto mange forskjellige ting me måtte ta bilde av, og gjenstander vi måtte samle på. Vi blei som sagt kjørt ner til byen Paia, og vi hadde et lite forsprang på dei andre gruppene som hadde blitt sluppet av lengre og lengre fra byen alt etter ke plass dei kom på under forrige oppgave. Dei måtte så haike inn til byen, men det virka som det var mange som blei plukka opp ganske fort, så det tok ikkje lang tid før alle gjekk om en annen i byen.

Me va heldige å ha ei jente som hadde budd på Hawaii tidligere, så hu visste nesten kor alle butikkene og kirkene vi skulle besøke låg. Det var ein av kirkene hun ikkje visste kor var, så vi spurte nogen lokale som peikte oss opp og ut av byen, "en halv mile oppover den veien", og me starta å gå godtroende opp der. Me ser fort at det ikkje var nogen kirker der, så det va nogen på gruppa som spurte "har aldri du sent turister feil retning bare for moroskyld?" så me bestemte oss for å gå tilbake til byen for å finne denne kirka. Etter litt meir guide fra nogen andre lokale så finner vi fram og vi skulle her ta bilde av heile gruppa, mens alle sto på hendene foran kirka. Dei fleste på gruppa var ikkje så veldig flinke til å stå på hendene, så dei begynte å klatre på kirka, og sparke seg oppover kirkedøra, og eg får den enkle oppgaven av å trykke på avløserknappen på kameraet og springe tilbake for å stå på hendene sjølv. Eg trykker og begynner å springe tilbake, men når det fortsatt var 4 sekunder igjen før vi blei digitalisert, så kom pastoren i kirka ut og lurte på kva som skjedde. Ops! Dei hadde visst bønnemøte på innsiden. Me prøvde å forklare ke me var med på, og me fekk lov til å ta et bilde, (dei kjente visst veldig godt til YWAM, så det gjekk bra)

Me gjorde oss ferdige med byen Paia, og dei neste plassene me måtte komme oss til var i storbyen Kahului. Me stilte oss opp langs veien og ut med tommelen. Nå var det på tide å haike oss fram til neste stopp. Det tok oss kanskje 10 minutt før ein truck stanser og plukker oss opp. Vi ankommer Kahului og tar for oss dei forskjellige oppgavene i den rekkefølgen som kanskje var best. Me gjekk innom Crispy Krunk og fekk oss kvert sitt glass med isvann. Det va nydelig, for det va vel ca 28 grader i skyggen, og vi gjekk ikkje i skyggen!

Tida går, og vi ser at vi begynner å få dårlig med tid, fordi vi måtte komme oss til Ioa Valley før 12.30. Så når me var ferdige med byen Kahului så bestemte me oss for å bare komme oss til Ioa Valley så fort som mulig, og droppe dei 3 neste stoppestedene. Me får igjen sitte på med ein truck, som kjører oss heilt opp til parkeringsplassen i dalen, sjølv om han ikkje skulle dit sjølv. Og mens vi kjører der, kjører vi forbi ein av YWAM sine van-er, så det ble slik at vi kjørte foran den heilt opp til mål.

Vel framme i mål får me vite at ein av gruppene hadde fått takk i ein sjåfør fra starten av, og denne sjåføren hadde ingenting å gjør denne dagen, så han kunne likså godt bare kjøre gruppa rundt på kver post, så dei fekk med seg alle plassene ganske fort, og ende opp med mål ein time før resten kom. (Eg syns det va litt juks, men sånn var det visst alltid. Det var alltid ein gruppe som fant seg ein sjåfør som tok dei rundt over alt)

Me fekk så ein kort introduksjon i hawaiisk kultur og fekk lære oss litt av språket te dei innfødte. Etter dette så var det tid for stilletid, og eg spurte Gud om han hadde noge han ville dele med meg i dag. Det som så skjedde er første gang i mitt liv trur eg. Med ein gong eg spurte om dette så såg eg for meg ein av studentene på DTS-en og så såg eg han ha lenker over hendene sine. Men etter litt så røyk lenkene og han kunne bevege hendene sine igjen. Dagen ETTERPÅ får eg høre at denne personen hadde vore i en del problem den siste tida, og skulle egentlig i fengsel. Han hadde så spurt dommerne om han kunne gå på ein DTS, og utrolig nok fekk han lov til det i stedet for å havne i fengsel.

Me går tilbake til bilene, og kjører ut til havet der vi slo opp teltene og lagte bål. Eg og nogen andre fekk i oppgave å lage utedassen, så då var det fram med spade og storkniven. Kniven blei brukt til å hogge oss ein sti gjennom strået, og vi gravde så en meter ned i bakker der folk kunne gå på do. Det blei en jentedo og ein guttedo. Vi hadde litt vitnesbyrd rundt bålet, etter at vi hadde fått oss litt nudler til middag. Etter dette så gjekk me å la oss, uten pute, og uten liggeunderlag. Nattesøvnen blei forstyrra av fleire hunde maur som starta å kravle over oss om morgenen.

Mandag:
Til frokost hadde dei kokt opp litt vatn, og vi stilte oss i matkøen. Det blei gitt oss ein halv kopp med havregryn, og så blei det fylt opp litt mer med kokene vann. Havregrynsgrøt kokt på vann!
Smakte egentlig ganske greit syns eg, fordi havregryna var mykje meir søte her enn heime i Norge.

Me tok så bilene litt oppover eit fjell, der bi stoppa for å ta oss ein fjelltur. Det var ca 3 miles te toppen, og me stoppa halvveis for å ta pause og høre nogen fleire vitnesbyrd om kossen folk havna på YWAM Maui. Etter dette så var det til topps for dei som ville det. Der oppe var utsikten bare heilt magisk, og eg skulle ønske eg hadde med kameraet opp dit. Meg og 2 andre sprang ner fjellet igjen, og det gjekk ganske fort for seg. Og plutselig var me nere.
Då me kom tilbake til campen så fekk me lunsj (makaroni og ost), før me gjekk te ei elv for å bade. Dette var sykt deilig, fordi sola steikte heile dagen, og det var godt å kjøle seg litt ner. Tida gjekk, og plutselig var det kveld igjen. Men før me la oss så flytta me teltet te ein plass der det var mindre maur, og så tok me fram flip-floppersene og drepte alle maurene som var inne i teltet. Vi måtte kanskje trekke oss tilbake, men maurene mista definitivt fleire soldater en vi gjorde. Så eg vett ikkje heilt kem som vant. Uansett så sov me møje bedre denne natta.

Tirsdag:
Frokost: havregryn og vann. Stilletid med gud. Stadig fleire som begynner å snakke om ke type mat som hadde vore godt å åde, eller andre ting som skulle vert bedre. Nogen har begynt å snakke om at det hadde vore lettere å bare gått ner i sjøen og aldri komt opp igjen. Men alle holdt ut, og etter lunsj fekk me vite at vi kunne pakke sammen teltene, for vi skulle videre. Men før vi skulle videre så hadde vi litt leker. Og nå var det på tide å bli skitten.
Dei hadde ei stor bøtte med gjørme, og jentene og guttene blei splitta i 2 ringer. I kver ring så var det ein person som gjekk rundt med ei bøtte med gjørme, og skvetta litt på alle bortover til han til slutt helte heile bøtta med gjørme over ein person, denne personen måtte så reise seg, springe rundt sirkelen, mens han som kasta måtte springe andre vei, og nå var det førstemann til å fylle opp den ledige plassen. Veldig kjekt å bli skitten.

Etter dette var det krig. 4 lag, 1 konge, og oppdraget for resten av laget var å beskytte sin konge og gjer den andre kongen mest mulig skitten. Først var det ein form for kornblanding og vann som blei brukt som våpen, før me gjekk over til gjørme. Det var vertfall 1 konge som fekk gjennomgå veldig, og det var fordi hun var på hitlista mi.
Etter gjørmekrig så stabla vi alle inn i bilene, og vi kjørte som en flyktningbil til ei kirke på andre sida av Maui. Der venta resten av lederne og studentene fra SBMF. Dei hadde så lagt i stand middag, med skikkelig steik, ris, salat og god fruktdrikk. Alle var overlykkelige over å få smake skikkelig mat igjen, fordi me hadde nå levd på havregryn og nudler og makaroni i 3 dager. Dette smakte fantastisk. Og det som var nesten like godt, det var å få gå på skikkelig toalett igjen. Ikkje bare bare å holde seg i 3 dager.

Jo mer folk starta å klage over campen og utflykten, jo mer starta eg og smile og kose meg. Det er bare sånn det er. Eg trur eg har fått ca 6 kallenavn så langt, men det blir morsomt å sjå kor mange det blir tilslutt.

Så det min utflykt til ødemarken. Håper du liker lesingen, og kommenter gjerne viss du har nogen ønsker om ke som skal være med i bloggen.

Guds fred.
-Knut

2 kommentarer:

  1. Dette hørtes kanonkult ut Knut, så spennende å være på slik utflykt da. Og artig at dere vant første konkurransen. Havregryn med vatn har eg alltid, syns faktisk det e godt eg, men sikkert godt med melk og. Må innrømma eg sper på med sukker da :) Blei veldig nysgjerrige på ka kallenavn du har fått deg? Kan du fortella?.. hihi Glede meg til å se bildene, og neste blogginnlegg, liga jillt kvar gong å lesa. Lykke til videre Knut. Klem fra tante Anne

    SvarSlett
  2. Veldig kjekt å lesa, Knut!
    Dette må jo vera 'midt i blinken' for deg, og eg er sikker på at du taklar dette opphaldet på ein glimrande måte. Kos deg med nye utfordringer!
    Helsing far.

    SvarSlett