mandag 11. oktober 2010

Superhelg, Hana og Mediafasting

Torsdag 7. Oktober forsvant som et stjerneskudd. Vi starta med å be for kverandre sine venner, så hadde vi stilletid i sammen med gud, mer undervisning (nå er vi snart gjennom GT), lunsj, samfunnstjeneste (der vi går rundt i butikkene å spør om dei trenger hjelp til noe, men dei fleste butikkene har alt på stell, så det er ikkje så veldig møje å gjør.) Tilbake til middag og vekstgruppe. Tida flyr, og plutselig var det fredag igjen. Og så er vi plutselig på vei til Nepal, før DTS plutselig er ferdig.
Fredag 8. Meg og Vegar våkna kl 6 for å gå ut å springe. I dag så tok me en litt annerledes vri, så i stedet for å springe heile runden, så hadde me intervall. 4 minutt sprinting og 4 minutt med gå/ sein jogging. Merke at det ikkje er så godt å trene om morgenen, fordi heile kroppen er fortsatt i sovemodus.
Me hadde lovsang, før me hadde elevundervisning om fleksibilitet. Tom avslutta bibeloversiktet med å ta slutten av GT og fort gjennom NT. Er utrulig glad for å få en introduksjon om koss det var over på Jesu tid, og kossen kver bok henger i sammen. Eg blei bare meir og meir fasinert over kor fint bibelen henger i sammen fra start til slutt.

Under dagens arbeidsoppgaver så måtte me grave et hull i bakken. Jentene på basen dusjer så pass møje at me må lage hull som kan samle opp vatnet, før det blir drenert ut i bakken. Derfor blei me gutta satt på oppgaven å grave ut et hull med målene 2 meter i diameter og 2 meter dypt. Når me begynte å komme dypere, så var det kun ein person som kunne jobbe om gangen, så då var det 2 personer som gjekk ner for å hakke løs på jord, leire, leirestein og stein før ein tredjeperson gjekk ner for å grave det ut. Sånn holdt me på fra 1:30 te 5. Rett før middag så var det 3-4 stykk som prøvde å kaste meg i badebassenget, men dei sleit veldig, heilt til Store Vegar kom å løfta meg opp, og hoppa uti. Har ikkje nubbesjangs mot han. Etter middag så hadde me fri, og kvelden blei brukt til å gjer mest mulig lekse.

Lørdag 9.
Dagen i dag var ein fantastisk dag. 8:30 så reiste me med 6 biler ut fra basen, mot Hana. Veien til Hana har over 200 svinger, og det var ganske smalt mange av plassene. Jo nærmere me kom Hana, jo meir grønt blei det rundt oss. Dette er den delen av øya som det regner mest på, altså møje tropevær. Dette gjorde at det var grønt over alt. Ca 2 timer etter at me forlot basen så kom me te første plass.
Waianapanapa-grotten. Me hoppa ner i eit vann, som gjekk innover i fjellet. Vannet var krystallklart, og litt kaldt (ca sånn så havet er i Norge når det er på sitt varmeste). Inne i fjellet så blei det fort ganske mørkt, og me måtte vente i kø, for framfor oss så var det kun et lite hull som alle måtte gjennom. På andre sida av åpningen fortsatt vannet, og me måtte symme enda litt lengre inn, lufthullet blei mindre og mindre, og ein plass var det kun litt større åpning en størrelsen på eit hode. Etter den åpningen som vi igjen inn i eit litt større rom, og nå måtte me klatre opp fra vannet. Her kunne me velge mellom å klatre opp mot lyset, eller gå halvveis opp, og så gå inn i ein ny grotte. Eg var i eventyrmodus, så eg og 2 andre elever og 2 lokale guider tok oss inn i den andre grotta. Han eine av dei hette Kamaka som betyr "øyet", så det passa godt i denne settingen. Grotta blei mindre og mindre, men her var det ikkje noge lys, så me kunne ikkje sjå noko som helst. Me blei fortalt at me måtte gå med føttene først, og det blei smalere og smalere. Etter et hull på 40 cm diameter å kunne me sjå lys under oss. Me var plutselig over et hull på 3-4 meter som var ganske smalt og me hadde nok satt oss fast hadde me falt ner i der. Me måtte krype litt nedover i det loddrette hullet, før me måtte inn under ein stein halvveis nere. Me kom så inn i et stort rom, og me såg igjen, fordi det var ein liten sprekk opp og ut av fjellet som lyste opp grotta. Fra her måtte me hoppe tilbake ut i vannet, og nå måtte me svømme under fjellet. Eg holdt pusten og svømte mot lyset som skinte fra utsiden. 5-10 sekund etterpå så kom eg til overflaten på andre sida.
Me gjekk videre til ein plass dei kalte Bunnyears (hare øyrer) som var ei lita svart øy ute i havet som me kunne hoppe fra. Eg trur det var ca 8-10 meter og dei fleste studentene hoppa fra der. Me måtte svømme over et sund for å komme til øya, og øya hadde mange skarpe steiner. Den eine etter den andre kom med kutt på føttene når dei kom tilbake, men eg klarte meg uten å kutte meg. Trikset for å fikse kutt her på basen er å lime det sammen med superlim.
Me kjørte innom ein matbutikk og kjøpte litt mat før me kjørte videre til Haleakalâ National Park. Me fekk beskjed om at det var mange bra plasser å hoppe rundt i området, men at me måtte være diskré viss me ville hoppe. Tidligere så hadde dei skilt som sa at det var farlig å klippehoppe, men skilta hadde blitt endra i seinere tid, og nå sto det "No jumping". Så viss me såg ein vakt så måtte me late som om me bare var turister som såg på elva, og etter at dei hadde gått videre så kunne du hoppe.

Me gjekk opp langs ei elv, og kom først til en klippe på ca 100 meter. Og tru det eller ei så var det faktisk folk som hadde hoppa der!

Me gjekk videre til me kom til Avatar-treet. Me stoppa litt for å klatre i treet, og ta litt bilder.
Me kom så til ei bru som var perfekt til å hoppe fra. Når eg først kom der så sa eg te meg sjøl "Aldri om eg hoppe herfra!", men etter å ha sett fleire som hoppa, tok eg å hoppa fra ein nesten like høg klippe, og det gjekk ganske fint, så eg gjekk tilbake til brua. Eg klatra over brua, og telte til 3, nei eg kan ikkje gjer dette. Dette e galskap. Ein ann del av meg sa, "jo dette klare du fint" så eg telte til 3 en gong te, og så hoppa eg. Svevet varte lenge. 1,8 sekund etterpå landa eg i vannet med en fart på litt over 60 km/t.
Me gjekk ner igjen til bilene for å gjer oss klar til heimreisen. Når me hadde komt ner te bilene så møtte me på ein vakt. Nogen av lederne spurte om den raskeste veien heim til skulen og vakten forklare. Akkurat ke han sa va ikkje så veldig viktig for meg, eg va mer fasinert øve kor godt bevæpna han var. 2 pistoler, 1 elektrosjokkpistol og 1 klubbe. Det er jo mer bevæpna enn politiet her!

Eg bestemte meg for å vermed i den trucken som skulle ta den lange veien, for då kunne eg sjå resten av øya. Det tok ikkje lang tid før me kom inn på ein grusvei, og sjåføren begynte med smårally i svingene, mens me satt en gjeng bakpå lasteplanet.
Me kom til ørkenen. Og kunne sjå vulkanfjellet i bakgrunnen. Me fekk sjå bison og fjellgeit. Og nogen plasser var det fine strender av både stein eller sand. Elvene på denne siå av øya var totalt uttørka, og me veien gjekk opp og ner. Nogen plasser var det vell kanskje 10 prosent helning. Etter ein stopp der me kunne sjå på havet, og ta litt bilder og strekke beina litt så kjørte me videre. Sjåføren spurte om me hadde lyst å sjå solnedgangen, og alle i bilen sa "Ja!". Dette resulterte i at han satte opp farten for å nå over fjellet før sola gjekk ner i vannet. Sola går utrolig fort ner her, og farten på bilen gjekk fortere og fortere. Me såg at sola gjekk bak fjellet og forsto at det ikkje var lenge til den ville gå ner i havet også. Me klarte å komme over fjellet 5 minutt før sola forsvant, og me fekk tatt litt bilder. Utrolig vakkert syn.
Ein av lederne meinte at det kom eit grønt lysskjær frå sola i 5 sekund rett før den forsvant under havet, men det var ingen andre som såg det.
Resten av turen heim til basen blei litt mer kjølig, men me holdt stemningen oppe med å synge, beatboxe, tromme på bilen og danse med overkroppen. Plutselig var me heime på basen. Mange av oss gjekk te videobutikken og lånte oss ein video, ein litt skummel video. Me rigga oss opp i ein ødelagt og forlatt van på området, pressa 9 personer inn i ein 5 seter og såg film. Me satt i mørket, mitt inne i jungelen og såg på film. Stemningen kunne ikkje bli bedre enn det var nå.

For å gjør dagen perfekt så tok me et teppe ut på graset, la oss ner og såg på stjernene.
Takker gud for den fine og varierte naturen han har skapt. Mangfoldet og uendeligheten.

Søndag 10.
Batteriet på mobilen hadde gått tomt i løpet av natta, så eg blei ikkje vekt til den tida som var satt. 7:30 blir eg vekka av ein av lederne som sa at vanen til kirka kjørte om 1 minutt. Eg spratt ut av senga, tok smørte meg 2 skiver med nutella og sprang til bilen. Gudstjenesten var bra den, og den fortsatte på temaet "Tilbedelse og pris".

Når me kom heim fra kirka så fullførte eg leksene, og resten av dagen blei brukt til å slappe av.

Fra og med i morgen (mandag) til neste mandag så må me levere inn ALL MEDIA, fordi me ska ha MEDIAFASTING. Dette fører til at eg ikkje kan blogge eller kontakte dokk heime den neste vega. Men dokk vil få ein oppsummering av veka etter at den er ferdig.
Håper alle har det bra heime i Norge!
-Knut

2 kommentarer:

  1. Du er galen, Knut! .. meir og meir halsbrekkande det du foretar deg ..., men likevel veldig kjekt å lesa bloggen din!

    Far

    SvarSlett
  2. Enig med Tormod her, du er jammen meg vågal... hihi Flott å se den nydelige naturen og jill lesning Knut, alt du får oppleve derover, er jo bare fantastisk. Nepal er også så vakkert, du har virkelig noe å glede deg til, nydelig natur og mennesker.

    Klem fra tante

    SvarSlett