onsdag 27. juni 2012

High Five igjen, Hawaii!


Onsdag 16. Februar
Alt var pakket og klart til å reise, og vi reiste tidlig på morgonen og var på flyplassen kl 08.00. Her var det å få tak i billetter videre, og alt gjekk veldig fint, helt til meg, Kelly og Brandy skulle ha billetter. Av en eller annen grunn så eksisterte ikkje billetene våres. Kossen var dette mulig? Vi hadde jo bestilt alle billettene samtidig. Etter en del prat så ble det til slutt ordnet og vi fekk gå videre gjennom security.

Eg elsker denne flyplassen her i Kathmandu. Fra utfor gaten til flyplassen sto en buss og ventet på at vi alle skulle komme oss inn i bussen. Når alle var inne, så startet bussen å kjøre fremover, og tok en u-sving ganske raskt, og kjørte tilbake forbi gaten, og ca 30 meter lengre, før den stoppet ca 15 meter fra flyet. Kan vertfall si at det ikkje skal sløses med skosåler her i Nepal.

Flyet landet i India kl 12.00 og det visste seg vi ikkje hadde billett videre her i India heller. Må si eg er fascinert over det asiatiske flysystemet. Til slutt ordnet det seg her også og vi var klar til å gå om bord på flyet videre. Vi stilte oss opp i kø, for å gå gjennom en siste sjekk før vi kunne komme oss inn på flyet, og nå skulle det vise seg at det skulle bli enda mer problem. I det eg sendte ryggsekken min gjennom kontrollen, begynte mange av vaktene å stirre på bildet av ke som var i sekken min. Verken den ene eller den andre forsto ke det var de såg inne i sekken. De snakket noe uforståelig til kverandre, før de kom bort til meg for å spør om det var min sekk, og om de kunne kroppsvisitere meg. Eg visste jo at eg ikkje hadde noe å skjule, så dette skulle de få lov til. En lett kroppsvisitt senere kunne de konstatere at eg ikkje hadde noe på meg vertfall. De spurte om eg kunne åpne sekken, og de stoppet ikkje før eg fekk fram sjongleringsballene mine.

Der sto de og såg på desse rare runde formene, "Ke kunne dette være?". Klemte og presset på dem for å forstå ke det var. I bakgrunnen sto Ray og lurte på ke som skjedde, men vaktene vinket han bare videre og sa han skulle gå om bord på flyet. Etter at den ene vakten hadde presset litt på sjongleringsballene, så kom en annen bort og slapp dem i bakken, som for å sjekke om de sprengte. Der sto eg og prøvde å forklare på best mulig måte at det kun var til å sjongleres med, og kunne også vise dem litt triks. Det startet å snakke litt igjen dem imellom, og bestemte at det var greit. Bombene var sikret og eg kunne gå om bord på flyet.


Vi landa så i Thailand kl 18.00 og tok taxi til hotellet vi skulle bo på. Der ble vi tatt i mot av de andre teama som allerede hadde ankommet Thailand. Der ble vi stående og klemme kverandre og prøvde å fortelle om ALT som hadde skjedd på outreach. Om kor kult det hadde vert, og andre sprøe historier. Noen fortalte at de hadde spist hund, og hadde hatt flaggermus på julaften, mens andre fortalt om når de skulle krysse en elv i Indonesia, og det hadde vert et stort hull i båten pluss at det startet å striregne. Så der hadde de stått med kver sin øse for å holde båten flytende. Historier ble fortalt og kvelden kom fort, og vi kom oss ikkje i seng før 03.00

Torsdag 17. Feb
Etter frokosten klokken 9 nede i hotellets spisesal med teamet gjekk me en gjeng bort til 7-11 for å ta oss en iskaffi. Så var det tid for et møte med heile DTS-en.

Tiden gjekk, og det var nå klart for å ta oss en tur til Siamsenteret / MBK. Meg, Brandy, Drea og Jono gjekk rundt og leita litt etter Ashley og Kelly, men det var lite tegn til dem, så vi bestemte oss for å bare gå rundt å shoppe og se om vi fant noe bra. Inne på kjøpesenteret fant vi et åpent og stort område, som var perfekt til å danse i. Siden vi ikkje hadde så mye annet å bedrive tiden med uansett, så startet meg, Brandy og Jono en breake-session der og da. Foot-rock, top-rock og andre moves ble gjort som om det ikke var annet vi hadde gjort heile outreach. Noen asiatere kom å ville ha bilde av oss. Så gjekk me rundt og smakte på diverse smaksprøver.



Eg hadde avtalt å møte Vegar, så eg forlot gjengen og møtte om med han. Vi gjekk rundt på MBK og eg fekk kjøpt meg litt mer Thai-hårvoks. Etter ei lita stund møtte me Abbey og Shayna og shoppe litt i lag med dei. Etter ein time startet Vegar å føle seg veldig uvel og varm. Og det syntes veldig godt på han også, så me bestemte oss for å prøve å få han heim og sendte han heim med Taxi.



Me andre gjekk videre rundt på kjøpesenteret, og møtte opp utfor med fontene som me hadde avtalt på forhånd, og mens me sto der, så kom det plutselig ekstremt mange folk rundt oss. Kameraene startet å filme rundt oss, og før vi visste ordet av det så hadde det startet en flashmob rett der vi var! Det var en iste-firma som arrangerte dette. Over alt var det dansere som hadde en synkronisert dans. Kan ikke huske kor mange ganger eg skulle ønske at eg var i en eller opplevde en flashmob og der sto eg, plutselig midt inni en. Etter litt søk på youtube, så fant eg igjen klippet, så kanskje du klarer å kjenne igjen noen kjente fjes!




Så var det på tide å få i seg litt mat, og vi tog turen til 5.floor og hadde oss fantastisk god middag der med heile teamet. Med en meny på over hundre retter, fra godt over 15 verdenshjørner var det vanskelig å velge . Vi fant alle en rett vi likte, og koste oss med is etterpå. Før vi tok turen heim.

Fredag 18. Feb
For nå var tiden inne for å forlate Asia. Allerede 05:30 forlot me hotellet, og satte nesa mot flyplassen. Vi svippet innom Taipee, Tokyo og kom fram til Honolulu. Kombinasjonen av at vi fløy med tiden, og at vi hadde flydd lenge, og passert datolinja på veien til Hawaii så kom me fram på dagen, nesten "tidligere" enn me hadde reist fra Asia. Det kjentes godt å komme tilbake til Hawaii, og me flytta inn i skulens hus nede i Paia. Jentene fekk basehuset, mens me gutta blei plassert i et hus litt lengre oppi gata. 



Det første me gjorde etter at me hadde fått satt i fra oss bagasjen var å ta på badebuksa og springe ned til stranda. Finmalt sand mellom tærne, varm sjø og gode venner på en strand på Hawaii. Livet er fint. Vi fekk kontakt med Jake, som kom ned til Paia, og tok oss med opp til basen i Haiku. Der traff me den nye DTS-en og gjekk rundt på området for å sjå kossen det såg ut der nå. Dei hadde nemlig fiksa opp og endra en del siden me hadde reist. Det var også spennede å sjå om kem som hadde fått mi seng. Da kvelden kom var det på tide å komme seg tilbake til Paia, og eg fekk sofaen, siden det ikkje var nok sengeplasser til alle.

Lørdag 19. Feb
Måtte våkne klokka 9 for å få meg frokost, men eg gjekk tilbake for å legge meg rett etterpå, var fortsatt temmelig trøtt etter all reisinga. Når eg så våkna rundt 1 så blei eg værende litt rundt i Fritz-huset (huset vi bodde i) før meg og Oliver gjekk på stranda. Me tok så turen opp til DTS-basen igjen. Etter en kort stund der så var det klart for den ukentlige fotballkampen som ble arrangert. Vi tok noen biler til Paia for å komme til fotballbanen, og me blei delt inn i lag. Som tidligere keeper, og det faktum at eg ikke hadde fotballsko så valgte eg å stå i mål og fekk rusta opp igjen litt tidligere ferdigheter.

Når kvelden kom stakk vi en gjeng ned på stranda å tok et nattbad, og satt der og snakka litt med kverandre, før me stakk tilbake til huset, og ordnet i stand bilder og video fra Outreach.

Søndag 20. Feb
Vi blei plukka opp av en bil fra basen fordi nå var det kirketid igjen. Blei kjent med 2 gutter fra den nye vinterDTS-en på vei til kirka og mens me gjorde i stand til møtet. Så var det tid for å gå opp på scenen for å fortelle forsamlingen om korleis Outreach hadde vert for oss, og ke me hadde opplevd.

Etter kirka, stakk vi på Baldwin beach med mine nå to nye kompiser. Det var dessverre ingen bølger i dag, så det ble en rolig svømmetur ut, og vi dykka litt ned til bunns og opp igjen, avbrutt av prat og moro innimellom. Etter ei stund blei vi litt leie, og bevega oss bort til Paia beach kor resten av DTS-en var.

Ellers så blei kvelden brukt til å spille kort, vaska klær, sjå video og prate med folk.

Mandag 21. Feb
Frokost og lovsangstid igjen. Godt og endelig komme tilbake til lovsangen her på øya i lag med YWAM. Etter at lovsangen var ferdig blei vi fra DTS-en min værende, for å ha debrifing om undervisningsfasen vår, dei 3 mnd vi tilbrakte på Hawaii. Ke syntes me om den tiden, ke hadde me lært osv.

Når vi var ferdige bar det igjen til stranda, og i dag var det igjen store bølger, og me hoppa bare lenge inn i bølgene som kom og ellers prøve å få tilbake litt av brunfargen som kanskje hadde forsvunnet mens vi hadde vert i Asia.

Team Nepal tok turen til byen for å ha middag på Danny's, før me avslutta med dessert på Yoghurtland. Jared hadde mast mye i Nepal om at vi måtte sjå en film med navn "What about Bob?" når vi kom tilbake til Hawaii, og siden vi hadde en team-dag i dag, så fant vi ut at det kunne vi gjøre. Vi stua oss godt i sammen i huset vårt for å sjå filmen, og det var god stemning.

Mens vi satt der, så kom Vegar tilbake til Hawaii. Han hadde jo blitt sjuk mens vi var i Thailand, og han og Jason hadde ikkje klart å komme før nå. Vi ønsket han velkommen etter, og når filmen var ferdig tok vi turen ned for å spille litt basket med stranda. 


Tirsdag 22. Feb
I dag var det tid for debrifing hos Larry og Loretta, og alle fekk kvert sitt glass med is mikset med brus. Faktisk bedre enn det hørres ut, før enda en ny tur til stranda.

I dag var også dagen for at Ray skulle holde veddemålet sitt, og tok oss med på fiskemarkedet for å smake på den fantastiske lokale retten, fiskeburger. Alle som hadde klart å lese heile bibelen gjennom outreach (også de som kun hadde lest nytestamentet) pluss de som kunne en bok på rams ble spandert på.

Etter ett godt måltid så skulle gutta til byen for å ha dessert, og vi (Vegar, Eric, Oliver, Jared og Timon) satt på med Jake inn. Etter en stor frozen yoghurt stakk vi på kino å såg filmen "The mecanics". Morsom film.

Onsdag 23. Feb
Våkna for seint til frokost, så det blei et hastemåltid før me reiste på debrifing på basen. Vi fekk også vite ke me kunne gjør i YWAM framover viss vi valgte å fortsette.

Tilbake til lunsj, satt så å redigerte litt film fra outreach, middag. Før teamet mitt haiket til Kahului for å handle og ha oss kaffi på Starbucks. Når vi så haiket oss heim igjen på kvelden, så lynte det kraftig rundt oss i alle retninger, og det lynte muligens kvert 5 sekund. Vi betraktet lynene godt før vi stakk å la oss.

Torsdag 24. Feb
Etter en lang natt med mye tordenvær og mye regn våknet vi til et sjokk. Det hadde sluttet å regne, men når vi beveget oss ned til mathuset, så var hovedveien ned gjennom Paia oversvømt.
Bak meg hører eg noen rope: "Spring å hent skinnyboardet, dette må surfes! Er ikkje kver dag vi får en elv rennende gjennom byen.

Vi reiste heile gjengen opp til kirka for å ha forbønns og lovsangstid med den nye skulen. Etterpå var det en ny runde med debrifing, og vi fekk i oppgave til å skrive et brev til oss. Et brev til framtiden.

Turen gjekk videre opp til basen, kor me hadde en oppmuntringsrunde for Kelly, som siste person på gruppen. På basen var det tid for volleyball, mens me venta på at ledelsen skulle ha tid til å snakke med alle om kossen heile DTS-en hadde vert for oss.

Tilbake i Paia så var det klart for å ha vitnesbyrdskveld, kor me fortalte kverandre ke som hadde blitt opplevd på outreach og visste kverandres team-film. Det var kjempekjekt å sjå klipp fra der dei andre hadde vert.


På kvelden så hjalp Naomi med å lage dreads til meg, og etter noen timer med fingerdipping i voks, rulling av håret, og ellers bare prate, så hadde vi forvandlet det lange håret mitt til en brøklengde, og dreads. Tusen takk!

Fredag 25. Feb
Starta fredagen som de fleste fredager på Hawaii, med lovsangstid i kirka, fortsett fra i dag så hadde vi kledd oss skikkelig. I dag var det nemlig den store Graduation day, eller avslutningsdagen om man vil.



Vi kjørte alle samlet til Maui Tropiske Plantasje, kor me hadde mye god mat. Det blei servert både fisk og svin. Mange hadde fått familie og slekt ned til Hawaii for anledningen, og det blei tatt ein del bilder i løpet av dagen. Det var god stemning i salen når ein etter ein blei ropt opp, og gjekk fram for å ta imot beviset på at vi har fullført DTS, og stolte kan fortelle folk at vi var med på Fall 2010 DTS-en på Maui, Hawaii.

Vi i Nepalteamet reiste inn til Kahului med en van for å ta oss en frozen yoghurt. Uansett kor store eller kor mange man har av disse blir man aldri lei.



Når vi var ferdig der, så var det på tide å gjøre seg klar til å gå opp til basen. Tid for avslutningsfest, og volleyballnettet var satt opp. Vi arrangerte kamp mellom den gamle og den nye DTS-en og denne gang var det soleklar seier til oss fra høst-DTS-en. Det gjorde heller ingenting at vi fekk gode burgere mellom kampene. Vi var ein gjeng som blei værende på basen og snakka med den nye DTS-en. Når vi skulle forlate basen arrangerte fyrte vi opp musikken, kjørte rundt på øya mens vi rocket til musikken. Vi giret oss veldig opp, og tok også en tur innom McDonalds på veien.



På kveldstid gjekk me nogen rundt i Paia og tok bilder og bare lekte oss.

Lørdag 26. Feb
I dag sov eg litt for lenge til å være med gutta til Twin Falls, men i etterkant visste det seg at dette var like greit, fordi vinduet hadde blitt knust inn, og de hadde blitt frastjålet litt diverse ting. I stedet for Twin Falls turen, så stakk vi som var igjen ned på stranda for å slappe av. Sjøen var fortsatt veldig grumsete etter uværet som var, og derfor blei det mer tid til å ligge på stranda å få litt farge før me reiser heim igjen.

Tilbake på basen, så hadde meg og Vegar lagt i stand sjokolademousse som han fikk tilsendt fra Norge, og det smakte heilt fantastisk når den var halvfrossen.

Vi fekk tid til å spille litt fotball før middag. Deretter tok vi gutta og reiste til byen og MacDonalds, for å ha oss en milkshake. Når vi kom tilbake var det på tide å sei adjø til våre gode venner fra DTS-en, og det skal sies at det falt litt tårer når vi tenkte på at mange av disse kan det være at vi aldri får treffe igjen. Etter at vi hadde sagt adjø til dei som skulle reise i dag, så gjekk me ner på stranda for å sjå når flya letta fra flyplassen. Så der satt vi i mørket, og vinket til de blinkende flyene som forlot oss, og det gjekk opp for oss at vi snart skulle forlate paradis sjølv.

Søndag 27. Feb
Etter frokost så haiket eg, Vegar, Saige og Timon til Lahaina.  Vi måtte vel haike med 3-4 forskjellige biler før vi klarte å komme oss heilt til Black Rock. Vi starta dagen med en forfriskning på Yoghurtland, før vi tilbrakte noen timer på stranda for å sole oss, bade og hoppe fra klippene.



På tilbake veien gjekk vi innom cheeseburger Paradise og hadde en god og saftig burger. Når kvelden nærmet seg, så kjørte vi heim, og slappet bare av på basen. På ny måtte vi si farvel til nye som forlot oss.

Mandag 28. Feb
Så var dagen kommet, 6 mnd etter at eg kom til Hawaii så var det på tide å forlate paradis og alle mine gode venner. Tenk at det hadde gått et halvt år allerede!

Eg fekk pakket ferdig det siste som var å pakke, før vi tok en tur til Kahului en god gjeng for å ha en siste dag med gjengen før vi skulle reise. Yoghurtland, Starbucks. Så var det innkjøp av billige ting til kompiser heime som hadde bestilt ting. 



Vi reiste tilbake på middag, og etter middag så brente eg ut noen dvd-er med bilder og video fra Nepal til teamet, og så var det min tur til å si farvel. Så der gjekk eg, iført skjorts og t-skjorte, fullpakket bag i den ene hånda, og surfebag med surfebrett i den andre. Det kostet litt ekstra å få sendt surfebrettet heim, men totalsett så er det billigere enn å kjøpe et nytt et i Norge.

Mens vi venta på at flyet skulle gå, så satt meg, Naomi og Brandy og pratet på flyplassen, og de blei derfor de siste eg såg fra skulen. Flyet lettet fra Kahului, Maui 23.00 og landet 04:00 (06:00 lokaltid) på fastlandet i Usa. Der kom eg i snakk med en mann fra Illinois som etter en liten prat spandere McDonalds mat på meg. Vi hadde en spennende samtale som varte  i ca 2 timer om kristendom, Gud, Jesus og sånne viktige ting. Når han måtte forlate meg, fordi flyet hans skulle snart fly, kom det ei dame bort og takket meg for arbeidet eg gjorde, før hun bare gjekk videre.

Eg gjekk ut av terminalen og måtte ta buss videre til en annen terminal her i Los Angeles. Der fant eg fram til Starbucks, kor eg fant meg et hjørne og la meg til å sove noen timer. Var jo lenge til flyet skulle gå enda. Etter litt søvn, mat og lesing var det endelig på tide å reise videre. Noen timer senere landet eg i Amsterdam kl 11 lokal tid. Nå var det ikkje lenge igjen til eg kunne sette beina mine på norsk jord igjen, og kl 14 bordet vi flyet, og … 15:31 så var det touch down på Sola flyplass.

Der sto Vegard og familien min og venta for å ta meg godt i mot. Det kjentes god å sjå igjen alle, og etter en kjempegod middag fra mor, så var det på tide å besøke igjen venner.

Takk for alle som har fulgt meg på denne reisen. Håper dere har fått glede av denne bloggen.

6 mnd med DTS, fokus på Gud, Hawaii, surfing, klippehopping, mye god undervisning, kjempegode venner, et stort eventyr ferdig, og en ny person.
Et ord: MAGISK!

1 kommentar:

  1. Det har vært fantastisk jillt å følge deg på denne turen Knut, takk for spennende og god lesning og flotte bilder. :-)

    SvarSlett